Poster merket ‘utenlandssentrene’

Athen, Roma, St. Petersburg, York, Caen, Kiel, Paris
..

November 22, 2014

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

Universitetsledelsen har gitt oss i oppdrag Ä evaluere utenlandssentrene vi deltar i. Vi skal gi en oversikt over ressursbruk og utnyttelse av sentrene de siste 5 Ärene. Evalueringen skal ogsÄ si noe om den faglige aktiviteten ved sentrene, deres lokale nettverk, og om de er formÄlstjenlig driftet og organisert. FÞlgende sentre skal evalueres: Det norske institutt i Athen, Det norske institutt i Roma, Det norske studiesenter i York, Det norske universitetssenter i St. Petersburg, Fransk-Norsk studiesenter i Caen, universitetssenteret i Paris og Tysk-norsk studiesenter i Kiel.

Utenlandssentrene er ulike. Noen er rene studiesentre, andre fokuserer pÄ forskning, men flere virker inn bÄde mot forskning og undervisning. Sentrene fungerer som nasjonale mÞteplasser for fagfolk, de har forskningsbibliotek, de inngÄr i internasjonale nettverk av utenlandsinstitutt og flere har undervisningssamarbeid med de lokale universitetene. Sentrene har ogsÄ ulik finansiering. Enkelte bekostes direkte av departementene, men de fleste driftes som et spleiselag mellom flere norske universiteter. Noen finansieres av HFs budsjett, mens andre driftes av UiB sentralt.

Jeg fÄr ofte spÞrsmÄl om arbeidet med denne evalueringen. UiO har gjennomfÞrt en evaluering og konkludert med at de trekker seg fra studiesenteret i Caen og at UiOs fremtidige deltakelse og bidrag til Athen-instituttet vil avhenge av en betydelig Þkning i aktiviteten knyttet til arkeologiske utgravninger og forskningsresultater. Universitetet i TromsÞ har nettopp vedtatt at de trekker seg fra Athen-instituttet. NTNU starter sitt evalueringsarbeid vÄrsemesteret 2015. NÄr en institusjon trekker seg, blir det dyrere for de som er igjen. Derfor er det bra at det er en god dialog og Äpenhet mellom alle universitetene om fremtiden til sentrene.

Vi pĂ„ HF tenker gjerne pĂ„ disse sentrene som vĂ„re, men de blir ogsĂ„ brukt av miljĂžer ved andre fakulteter. Og mange fĂžler sterkt for utenlandssentrene. Slik er det ogsĂ„ i Sverige. NĂ„r den svenske regjeringen for noen uker siden forsĂžkte Ă„ fase ut finansieringen av de svenske Middelhavsinstituttene, fĂžrte det til underskriftskampanjer, massive protester fra universitetsmiljĂžer og sterk kritikk i dagspressen. Det resulterte i full retrett. 17 november meddelte Hellmark Knutsson, Sveriges minister for hĂžyere utdanning og forskning, fĂžlgende: “Statens finansiering av de svenska Medelhavsinstituten kommer att fortsĂ€tta och de neddragningar som signalerats inför 2016 och 2017 Ă€r inte lĂ€ngre aktuella.”

Det er interessant Ä fÄ innblikk i utenlandssentrenes drift og historie. Flere ble etablert fÞr Erasmus-ordningen, fÞr internett og pÄ en tid da internasjonalisering betydde noe annet enn det gjÞr i dag. Like viktig som Ä se pÄ aktiviteten de siste Ärene, er det Ä tenke framover. Studentene reiser og studerer over hele verden. Forskerne har internasjonale nettverk, forskningsopphold og samarbeid. Et tungtveiende spÞrsmÄl blir derfor: Hva er det disse sentrene har i tillegg til dette? Hva er deres merverdi?

Universitetet i Bergen
Dekan ved Det humanistiske fakultet
E-post: dekan@hf.uib.no