Poster merket ‘økonomi’

Hard Times

June 24, 2015

Margareth_hagen

 

Av dekan Margareth Hagen

Det er snart ferie, men før jeg blogger av, vil jeg gjerne orientere litt om HFs økonomi.

Jeg har forståelse for at mange er urolige for situasjonen og spør etter årsakene. Som mange av dere nok har registrert, regner vi i år med å ende opp med et underskudd på over ti millioner. Vi har satt inn sparetiltak og vet ennå ikke nøyaktig effekten av disse. Bare for et par år siden hadde fakultetet store overskudd. Hva er det som har hendt?

HF har fått redusert budsjettene sine ganske kraftig, det dreier seg om rundt tjue millioner på to år. I år er grunnbudsjettet kuttet med rundt ti millioner, eller for å være helt presis: Vi får det samme nominelle beløpet som i fjor, men lønns- og priskompensasjonen på rundt ti millioner er inndradd. Da vi satt med et stort overskudd i 2013 ble det besluttet å bruke disse pengene på postdoktorer – for ikke å binde opp fakultetets økonomi ved å ansette fast. Nå viste det seg at pengene forsvant veldig raskt, og selv utgifter til postdoktorer tar det noen år å bygge ned igjen, særlig fordi tilsettingene i disse stillingene kom sent på plass.

Hvorfor forsvinner pengene fra HF? Dette dreier seg dels om kutt som kommer ovenfra, fra departementet og omfordelingskutt ved UiB, men dels også om forhold vi selv kan påvirke. Siv Jensens såkalte «effektiviseringskutt» koster oss nesten to millioner, mens UiB sitt eget «strategikutt» – som er ment å skaffe rom til sentrale satsinger innen forskning, undervisning og administrasjon – fører til et kutt i grunnbudsjettet på over fem millioner. Det vi kan påvirke selv, er resultatuttellingen for utdanning og forskning, hvor vi nå er inne i en bølgedal. Disse belønningsmidlene kommer med en tidsforsinkelse – søkertallene til HF er på vei opp igjen, men det tar et par år før det slår fullt inn i økonomien vår. Forskningen på HF går det på mange måter bra med, men det som gjør at vi straffes økonomisk, er at vi har fått inn færre EU- og NFR-prosjekter. Vi har hatt ett ERC-prosjekt ved fakultetet, og det er på vei mot avslutning uten at noe nytt prosjekt er på plass – og det merkes økonomisk. Resultatuttellingen svikter med rundt fire millioner.

Svært mange av fakultetene ved UiB opplever tilsvarende kutt i økonomien sin i disse dager. Når vi korrigerer for størrelsen på fakultetene, er SV-fakultetets budsjetterte underskudd på sju millioner omtrent det samme som ti, elleve millioner i minus hos oss. Noen fakulteter har imidlertid satt på bremsene noen måneder tidligere enn oss, slik at underskuddene reduseres. Nå kommer kuttene for fullt til oss.

Fakultetets økonomi var det viktigste temaet på Fakultetstyremøtet forrige uke. Her fikk styret blant annet presentert regnskapsrapport og den nye, langsiktige bemanningsplanen som skal vare fram til 2018. Fakultetets røde tall får automatisk konsekvenser for bemanningen vår. Bemanningsplanen søker å regulere størrelsen på fagene etter aktivitet og resultater i forskning og utdanning. Styret vedtok å trekke inn 6 årsverk etter avgang neste år, mens det opprettes 1,3 nye stillinger. Vi trekker stillinger ved naturlig avgang, når fagdimensjoneringsmodellen tilsier at et fag er for høyt dimensjonert. I tillegg vil vi trekke inn 7 postdokstillinger etter hvert som disse blir ledige de neste årene. Vi vil også trekke inn to administrative stillinger som blir ledige i perioden, og ellers vurdere å trekke inn stillinger ved uforutsette vakanser dersom gjeldende fag er for høyt bemannet i følge fagdimensjoneringsmodellen. For å komme nærmere balansen har vi også bedt alle enhetene om å redusere vikarbruk, utsette tilsettinger i stipendiatstillinger og redusere reisevirksomheten i år. Vi ber samtidig om at den faglige virksomheten rammes mest mulig skånsomt. Det er en veldig vanskelig balanseøvelse – vi må ikke spare oss fattige gjennom å redusere kvaliteten. Kvalitet i utdanning og forskning er jo kjernen i samfunnsoppdraget vårt, men det er også viktig for de langsiktige finansene våre.

Bemanningsplanen vår er god fordi den tjener husfreden og den sikrer bredden i fagtilbudet. Samtidig kan den virke lite fleksibel, siden den ikke gir stort handlingsrom for strategiske valg. Fakultetsstyret diskuterte prinsippene bak den eksisterende bemanningsplanen (2016-2018). Det var enighet om at fakultetet skal evaluere modellen og se om man kan komme fram til en ny bemanningsplan, som også kan åpne opp for mer samarbeid på tvers av fagene og instituttene. Innen utgangen av året vil vi sette ned en arbeidsgruppe som skal arbeide fram en revidert eller en ny bemanningsmodell.

For å si det på en annen måte: Fakultetets grunnbudsjett er på rundt 350 millioner. Hvis vi er tvunget til det, kan vi ta kutt på ti, tjue millioner uten å gå til grunne. Det er verst på kort sikt, når kuttene rammer tilfeldig der det blir en pensjonering eller noen andre utgifter av en eller annen grunn er mulig å kvitte seg med. På litt lengre sikt kan vi områ oss slik at kuttene ikke rammer kjernen i det vi holder på med for sterkt. Samtidig må det understrekes at det er en grense for hvor store kutt fakultetene kan påføres før grunnvirksomheten tar skade, den grunnvirksomheten som er helt essensiell for at de tverrfaglige satsingene skal bli vellykkete. «Husleie» på UiB settes etter hva slags investeringskostnader UiB har på byggsiden, så det er også klart at en for sterk byggeaktivitet kan være krevende for grunnenhetene.

Siden det straks er sommer, får vi prøve å slutte av i et optimistisk leie. Resultatinntektene vil begynne å tikke oppover fra 2017. Budsjettmodellen vår vil bli revidert, så hvis man synes noen av utslagene av dagens kutt er urimelige og skadelige, vil det bli mulig å hevde synet sitt. Med den faglige styrken jeg vet fins på fakultet, er jeg sikker på at vi kan videreutvikle studietilbud som unge mennesker finner engasjerende og samfunnet finner relevant. Og det kommer stadig nye runder når det gjelder forskningsprosjekter.

God sommer!

 

 

 

Ny finansieringsmodell – hvordan påvirkes HF?

April 9, 2015

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

I januar presenterte en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe et forslag til en ny, justert finansieringsmodell for Universitets- og Høyskolesektoren. Fredag før påske la KD fram Stortingsmelding 18  ”Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren”.  Mange har ventet med spenning på denne meldingen, som skisserer et norgeskart for fusjoner og for fremtidig arbeidsfordeling i universitet- og høyskolesektoren. Meldingen inneholder også regjeringens første vurderinger av ekspertutvalgets forslag til nytt finansieringssystem.

Den nye finansieringsmodellen skal behandles i Stortinget i forslag til statsbudsjettet for 2016. Ingenting er vedtatt ennå, men ekspertgruppens rapport og Stortingsmeldingen er likevel tydelige retningsvisere for hvordan regjeringen ønsker å påvirke universitetenes prioriteringer gjennom insentiver og endrete finansieringsmodeller.

Hvordan vil fakultetets økonomi påvirkes av en endret finansieringsmodell?

Stortingsmeldingen varsler at regjeringen vil følge ekspertutvalget råd og videreføre hovedtrekkene i dagens finansieringsmodell med en forholdsvis stor basiskomponent (ca. 70 %) og en resultatbasert del. Enda viktigere for HF og for UiB er det at regjeringen foreslår en rekalibrering, dvs. en modell som innebærer at UiB får akkurat de samme pengene det første året med nytt system som det siste året med det gamle, men med en mulig forskyvning mellom basis og resultat. I stortingsmeldingen varsles det også at den resultatbaserte andelen av rammebevilgningen bør økes over tid.

Det ligger altså an til at UiB fortsatt vil finansieres med rundt 70 % basis og at institusjonene selv får ansvar for den interne fordelingen. Dersom universitetsstyret legger til grunn de samme prinsippene for fordeling av budsjettene til fakultetene i den nye modellen som i dag, kommer HF omtrent likt ut. Men det er ikke gitt – institusjonene står fremdeles fritt til å omfordele internt mellom fakultetene.

Den resultatbaserte delen av økonomien til fakultetet vil derimot endres på flere måter.

Regjeringens viktigste beskjed er at kvalitet skal belønnes og fremmes. Kvalitet er et definisjonsspørsmål, men i stortingsmeldingen gis noen enkle indikatorer på hvordan kvalitet kan måles. Studenter som fullfører bachelor- og mastergraden, internasjonal utveksling av både studenter og faglig ansatte og forskningsmidler fra EU, er noe av det utvalget foreslår skal gi institusjonene mer penger.

Når det gjelder publikasjonsbelønning, foreslår ekspertutvalget at publisering i tidsskrifter og forlag på nivå 2 skal gi større uttelling enn i dag og at  samforfatterskap skal premieres sterkere. Denne justeringen i publikasjonsbelønningen er en konsekvens av at andre fagmiljø opplever dagens opptjening av publikasjonspoeng som urimelig. I naturvitenskapelige og medisinske fag har nær sagt alle publikasjoner flere forfattere. HF er sammen med MatNat det mestpubliserende fakultetet ved UiB og fakultetet vårt vil nok hevde seg godt også i det nye systemet. Det er også mulig at den nye ordningen vil føre til en større andel samforfattede publikasjoner på HF. Vi taper noe på økt vekt  på samforfatterskap, men vinner på økt vekt på nivå 2, så dette går noenlunde opp i opp.

Mens publikasjonsbelønningen fremdeles vil være en ”kakeøkonomi”, dvs. en fast sum nasjonalt som fordeles på alle institusjonene, vil studiepoengsbelønning, doktorgrader og gradsbelønning ha en åpen ramme.

Ekspertpanelet foreslår 10.000 for BA-kandidater og 30.000 for masterkandidater. Dette kan bli en utfordring for HF, som i mange år har slitt med frafall fra studieprogrammene. HF i Bergen ligger på ca. 50 % frafall, ganske likt med mange andre allmenfakulteter på og utenfor UiB. Mange av de frafalne studentene forsvinner svært tidlig i studieløpet, da får vi ikke betalt uansett om det er studiepoeng eller grad som belønnes.  Et lite tap for HF blir det nok likevel, men den andre siden av mynten er at økt fullføring gir oss muligheten til å bedre økonomien vår.  HF er ingen sinke i kandidatproduksjonen med rundt 300 BA-kandidater i året, men mindre frafall vil skape en litt romsligere økonomi.

Også studiepoengsbelønningen foreslås endret. Økt studiepoengsats for masternivå tas bort og man går fra dagens 6 finansieringskategorier til 4 kategorier: klinisk/kunst, lab/utstyr, utdannings- og velferdsfag og teorifag. Det er helt urimelig at disse kostnadskategoriene hovedsakelig følger fakultetsgrenser. De aller fleste HF-fagene havner i laveste kategori. For eksempel er flere av språkfagene undervisningsintensive og derfor kostbare å drifte, mens arkeologi har fellestrekk med laboratoriefagene.

Det såkalte Risa-utvalget fastsatte i sin tid hvordan den nasjonale finansieringsordningen skulle tas ned internt på UiB. Dette må nå gås opp igjen. Universitetsledelsen vil i år sette sammen et eget utvalg, “Risa 2”, som skal fremme forslag om UiBs interne fordelingsnøkkel. Den interne fordelingen skal gjøre det mulig å finansiere UiBs strategiske valg, nye tiltak og byggkostnader.

Mer enn regjeringens nye finansieringsmodell, vil UiBs interne fordelingsmodell være avgjørende for HFs fremtidige handlingsrom. En av flere grunner til at UH-sektoren har en såpass stor basistildeling, er at det er knyttet faste kostnader til undervisningen som ikke nødvendigvis dekkes inn av en stykkpris per student. HF har mange fag som både er viktige og små, så vi har legitime krav å forsvare når basisbevilgningen og resultatinntektene skal fordeles i et kommende Risa 2 utvalg.

 

 

Universitetet i Bergen
Dekan ved Det humanistiske fakultet
E-post: dekan@hf.uib.no