Poster merket ‘finansieringsmodell’

Ny finansieringsmodell ‚Äď hvordan p√•virkes HF?

April 9, 2015

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

I januar presenterte en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe et forslag til en ny, justert finansieringsmodell for Universitets- og H√łyskolesektoren. Fredag f√łr p√•ske la KD fram Stortingsmelding 18¬† ‚ÄĚKonsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og h√łyskolesektoren‚ÄĚ.¬† Mange har ventet med spenning p√• denne meldingen, som skisserer et norgeskart for fusjoner og for fremtidig arbeidsfordeling i universitet- og h√łyskolesektoren. Meldingen inneholder ogs√• regjeringens f√łrste vurderinger av ekspertutvalgets forslag til nytt finansieringssystem.

Den nye finansieringsmodellen skal behandles i Stortinget i forslag til statsbudsjettet for 2016. Ingenting er vedtatt enn√•, men ekspertgruppens rapport og Stortingsmeldingen er likevel tydelige retningsvisere for hvordan regjeringen √łnsker √• p√•virke universitetenes prioriteringer gjennom insentiver og endrete finansieringsmodeller.

Hvordan vil fakultetets √łkonomi p√•virkes av en endret finansieringsmodell?

Stortingsmeldingen varsler at regjeringen vil f√łlge ekspertutvalget r√•d og videref√łre hovedtrekkene i dagens finansieringsmodell med en forholdsvis stor basiskomponent (ca. 70 %) og en resultatbasert del. Enda viktigere for HF og for UiB er det at regjeringen foresl√•r en rekalibrering, dvs. en modell som inneb√¶rer at UiB f√•r akkurat de samme pengene det f√łrste √•ret med nytt system som det siste √•ret med det gamle, men med en mulig forskyvning mellom basis og resultat. I stortingsmeldingen varsles det ogs√• at den resultatbaserte andelen av rammebevilgningen b√łr √łkes over tid.

Det ligger alts√• an til at UiB fortsatt vil finansieres med rundt 70 % basis og at institusjonene selv f√•r ansvar for den interne fordelingen. Dersom universitetsstyret legger til grunn de samme prinsippene for fordeling av budsjettene til fakultetene i den nye modellen som i dag, kommer HF omtrent likt ut. Men det er ikke gitt ‚Äď institusjonene st√•r fremdeles fritt til √• omfordele internt mellom fakultetene.

Den resultatbaserte delen av √łkonomien til fakultetet vil derimot endres p√• flere m√•ter.

Regjeringens viktigste beskjed er at kvalitet skal bel√łnnes og fremmes. Kvalitet er et definisjonssp√łrsm√•l, men i stortingsmeldingen gis noen enkle indikatorer p√• hvordan kvalitet kan m√•les. Studenter som fullf√łrer bachelor- og mastergraden, internasjonal utveksling av b√•de studenter og faglig ansatte og forskningsmidler fra EU, er noe av det utvalget foresl√•r skal gi institusjonene mer penger.

N√•r det gjelder publikasjonsbel√łnning, foresl√•r ekspertutvalget at publisering i tidsskrifter og forlag p√• niv√• 2 skal gi st√łrre uttelling enn i dag og at¬† samforfatterskap skal premieres sterkere. Denne justeringen i publikasjonsbel√łnningen er en konsekvens av at andre fagmilj√ł opplever dagens opptjening av publikasjonspoeng som urimelig. I naturvitenskapelige og medisinske fag har n√¶r sagt alle publikasjoner flere forfattere. HF er sammen med MatNat det mestpubliserende fakultetet ved UiB og fakultetet v√•rt vil nok hevde seg godt ogs√• i det nye systemet. Det er ogs√• mulig at den nye ordningen vil f√łre til en st√łrre andel samforfattede publikasjoner p√• HF. Vi taper noe p√• √łkt vekt¬† p√• samforfatterskap, men vinner p√• √łkt vekt p√• niv√• 2, s√• dette g√•r noenlunde opp i opp.

Mens publikasjonsbel√łnningen fremdeles vil v√¶re en ‚ÄĚkake√łkonomi‚ÄĚ, dvs. en fast sum nasjonalt som fordeles p√• alle institusjonene, vil studiepoengsbel√łnning, doktorgrader og gradsbel√łnning ha en √•pen ramme.

Ekspertpanelet foresl√•r 10.000 for BA-kandidater og 30.000 for masterkandidater. Dette kan bli en utfordring for HF, som i mange √•r har slitt med frafall fra studieprogrammene. HF i Bergen ligger p√• ca. 50 % frafall, ganske likt med mange andre allmenfakulteter p√• og utenfor UiB. Mange av de frafalne studentene forsvinner sv√¶rt tidlig i studiel√łpet, da f√•r vi ikke betalt uansett om det er studiepoeng eller grad som bel√łnnes.¬† Et lite tap for HF blir det nok likevel, men den andre siden av mynten er at √łkt fullf√łring gir oss muligheten til √• bedre √łkonomien v√•r.¬† HF er ingen sinke i kandidatproduksjonen med rundt 300 BA-kandidater i √•ret, men mindre frafall vil skape en litt romsligere √łkonomi.

Ogs√• studiepoengsbel√łnningen foresl√•s endret. √ėkt studiepoengsats for masterniv√• tas bort og man g√•r fra dagens 6 finansieringskategorier til 4 kategorier: klinisk/kunst, lab/utstyr, utdannings- og velferdsfag og teorifag. Det er helt urimelig at disse kostnadskategoriene hovedsakelig f√łlger fakultetsgrenser. De aller fleste HF-fagene havner i laveste kategori. For eksempel er flere av spr√•kfagene undervisningsintensive og derfor kostbare √• drifte, mens arkeologi har fellestrekk med laboratoriefagene.

Det s√•kalte Risa-utvalget fastsatte i sin tid hvordan den nasjonale finansieringsordningen skulle tas ned internt p√• UiB. Dette m√• n√• g√•s opp igjen. Universitetsledelsen vil i √•r sette sammen et eget utvalg, “Risa 2”, som skal fremme forslag om UiBs interne fordelingsn√łkkel. Den interne fordelingen skal gj√łre det mulig √• finansiere UiBs strategiske valg, nye tiltak og byggkostnader.

Mer enn regjeringens nye finansieringsmodell, vil UiBs interne fordelingsmodell v√¶re avgj√łrende for HFs fremtidige handlingsrom. En av flere grunner til at UH-sektoren har en s√•pass stor basistildeling, er at det er knyttet faste kostnader til undervisningen som ikke n√łdvendigvis dekkes inn av en stykkpris per student. HF har mange fag som b√•de er viktige og sm√•, s√• vi har legitime krav √• forsvare n√•r basisbevilgningen og resultatinntektene skal fordeles i et kommende Risa 2 utvalg.

 

 

Universitetet i Bergen
Dekan ved Det humanistiske fakultet
E-post: dekan@hf.uib.no