Athen, Roma, St. Petersburg, York, Caen, Kiel, Paris…..

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

Universitetsledelsen har gitt oss i oppdrag √• evaluere utenlandssentrene vi deltar i. Vi skal gi en oversikt over ressursbruk og utnyttelse av sentrene de siste 5 √•rene. Evalueringen skal ogs√• si noe om den faglige aktiviteten ved sentrene, deres lokale nettverk, og om de er form√•lstjenlig driftet og organisert. F√łlgende sentre skal evalueres: Det norske institutt i Athen, Det norske institutt i Roma, Det norske studiesenter i York, Det norske universitetssenter i St. Petersburg, Fransk-Norsk studiesenter i Caen, universitetssenteret i Paris og Tysk-norsk studiesenter i Kiel.

Utenlandssentrene er ulike. Noen er rene studiesentre, andre fokuserer p√• forskning, men flere virker inn b√•de mot forskning og undervisning. Sentrene fungerer som nasjonale m√łteplasser for fagfolk, de har forskningsbibliotek, de inng√•r i internasjonale nettverk av utenlandsinstitutt og flere har undervisningssamarbeid med de lokale universitetene. Sentrene har ogs√• ulik finansiering. Enkelte bekostes direkte av departementene, men de fleste driftes som et spleiselag mellom flere norske universiteter. Noen finansieres av HFs budsjett, mens andre driftes av UiB sentralt.

Jeg f√•r ofte sp√łrsm√•l om arbeidet med denne evalueringen. UiO har gjennomf√łrt en evaluering og konkludert med at de trekker seg fra studiesenteret i Caen og at UiOs fremtidige deltakelse og bidrag til Athen-instituttet vil avhenge av en betydelig √łkning i aktiviteten knyttet til arkeologiske utgravninger og forskningsresultater. Universitetet i Troms√ł har nettopp vedtatt at de trekker seg fra Athen-instituttet. NTNU starter sitt evalueringsarbeid v√•rsemesteret 2015. N√•r en institusjon trekker seg, blir det dyrere for de som er igjen. Derfor er det bra at det er en god dialog og √•penhet mellom alle universitetene om fremtiden til sentrene.

Vi p√• HF tenker gjerne p√• disse sentrene som v√•re, men de blir ogs√• brukt av milj√łer ved andre fakulteter. Og mange f√łler sterkt for utenlandssentrene. Slik er det ogs√• i Sverige. N√•r den svenske regjeringen for noen uker siden fors√łkte √• fase ut finansieringen av de svenske Middelhavsinstituttene, f√łrte det til underskriftskampanjer, massive protester fra universitetsmilj√łer og sterk kritikk i dagspressen. Det resulterte i full retrett. 17 november meddelte Hellmark Knutsson, Sveriges minister for h√łyere utdanning og forskning, f√łlgende: ‚ÄúStatens finansiering av de svenska Medelhavsinstituten kommer att forts√§tta och de neddragningar som signalerats inf√∂r 2016 och 2017 √§r inte l√§ngre aktuella.‚ÄĚ

Det er interessant √• f√• innblikk i utenlandssentrenes drift og historie. Flere ble etablert f√łr Erasmus-ordningen, f√łr internett og p√• en tid da internasjonalisering betydde noe annet enn det gj√łr i dag. Like viktig som √• se p√• aktiviteten de siste √•rene, er det √• tenke framover. Studentene reiser og studerer over hele verden. Forskerne har internasjonale nettverk, forskningsopphold og samarbeid. Et tungtveiende sp√łrsm√•l blir derfor: Hva er det disse sentrene har i tillegg til dette? Hva er deres merverdi?

November 22, 2014

Krise og kreativitet

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

You never want a serious crisis to go to waste uttalte Obamas stabssjef Rahm Emanuel i 2008. Krisen er nemlig en mulighet til √• gj√łre ting man tidligere ikke trodde var mulig. Men da m√• man vite hva slags krise man snakker om. V√•rsemesteret har v√¶rt preget av medienes fokus p√• den s√•kalte humaniorakrisen. Humaniorakrisen er et altomfattende og flytende begrep. En konstant kriseforst√•else er et iboende trekk ved humaniora. Den kritiske og selvkritiske fagligheten er en styrke ved v√•re fag. Men skal vi h√•ndtere en krise og snu den til noe positivt, m√• vi kunne definere den.

Som mange andre i UH-sektoren st√•r ogs√• v√•rt fakultet overfor store og mindre utfordringer i √•rene fremover. Vi m√• rekruttere godt, vi m√• bli bedre p√• gjennomstr√łmming. Fra ministerhold meldes det om krav om robuste fagmilj√łer. Vi skal levere studietilbud som er relevante for arbeidslivet, samtidig som vi har et stort ansvar for √• ivareta og videreutvikle kunnskapen vi forvalter.

En kriseforst√•else kan og b√łr brukes til √• tenke nytt og analysere en tilstand. Bergen har et dekanat som er innstilt p√• √• bevare bredden. Vi er godt skodd til det. Blant HFs utfordringer er de s√•kalte sm√•fagene. Denne har blitt aktualisert av at regjeringen ber om en kritisk gjennomgang av fag som har f√¶rre enn 20 programstudenter.

Et av våre store fortrinn er at HF ved UiB har en fagdimensjoneringsplan som blir bredt respektert. Den skal sikre en forsvarlig dimensjonering av fagene etter kriterier som vi er enige om. Studentgrunnlaget er ett av disse kriteriene.

Fokuset p√• de s√•kalte sm√•fagene er ogs√• en god mulighet til √• sette rekrutteringen til fagene p√• dagsorden ‚Äď mye er allerede avgjort dersom grunnlaget for rekruttering ikke er lagt i den videreg√•ende skolen. Det er problematisk for Norge at f√• elever i videreg√•ende skole velger spr√•klig fordyping. Det blir sv√¶rt viktig √• arbeide for en tettere dialog b√•de med styresmaktene og et styrket samarbeid med skolene.

Dagens situasjon er ogs√• en mulighet til √• tenke nytt om fagene v√•re. Fag med f√• studenter skal ikke vurderes som monader, de inng√•r i et st√łrre bilde som styrker utdannings- og forskningspotensialet til Fakultetet og Universitetet. Derfor vil vi ogs√• vurdere grunnlaget for √• lage nye tverrfaglige emner.

Endelig har fagenes rekrutteringssituasjon ogs√• aktualisert samarbeid med andre institusjoner som kan styrke de nasjonale fagmilj√łene. Slikt samarbeid kan ogs√• gi disse fagene bedre mulighet til utvikling av fleksible og digitale undervisningsformer som blir viktigere de neste √•rene, ogs√• for campusstudentene v√•re.

 

June 2, 2014

Studentar og forsking

Einar_TommesenAv prodekan for forskning og formidling Einar Thomassen

Skal studentar l√¶re om forsking? Sj√łlvsagt skal dei det. Vi har jo forskingsbasert undervisning p√• universitetet; det likar vi i alle fall √• tru. Hj√• oss skal studentane l√¶re seg vitskapleg metode og argumentasjon. Dei skal bli kjende med forskinga i faget dei studerer, oppdaterte p√• den seinaste kunnskapen i kvart emne. Helst skal dei f√• pr√łve seg som forskarar sj√łlve ogs√•.

Men er det slik? Ikkje heilt, skal vi tru UiB-student 2013. Der st√•r det mellom anna (s. 31‚Äď33, 46) at dei fleste studentane p√• fakultetet v√•rt ikkje tykkjer at dei har noko s√¶rleg kontakt med forskinga i faget dei studerer. Berre 14% av bachelor-studentane p√• HF seier at forsking har inng√•tt som ein del av studiet. Meir enn 60% svarer at dei har d√•rleg kjennskap til forskinga p√• instituttet der dei studerer, og berre 10% meiner dei veit godt kva l√¶rarane deira forskar p√•. Andre fakultet sk√•rar monaleg betre enn oss p√• denne unders√łkinga (berre jus ligg l√•gare).

Dette er ikkje bra nok. Rett nok finst det skilnader mellom faga og fakulteta som kan vere med p√• √• forklare kvifor studentane p√• medisin, realfag og psykologi har meir direkte kontakt med forsking enn HF-studentane. Det ligg kan hende betre til rette for s√•kalla ¬ęstudentaktiv forsking¬Ľ n√•r laboratoriearbeid er ein del av sj√łlve studiet, enn det gjer i bokfag som litteraturvitskap og historie. Men eg er ikkje overtydd om at ein har utnytta alle moglegheitene p√• HF-faga heller. Kunne ein ikkje tenkje seg, til d√łmes, sm√• feltarbeid som del av bachelor-studiet i fag som kulturvitskap og nokre av spr√•kfaga? Ei lita arkivunders√łking i historie, kanskje? For ikkje √• tale om alt ein kan gjere med det som ligg p√• nettet: ein student skreiv ei fin oppg√•ve for meg ein gong om korleis Koranen og Torahen vart presentert p√• ulike nettstader.

I masterstudiet forventar vi sj√łlvsagt at studentane gjer eit eige forskingsarbeid. Men p√• bachelor-niv√•et er det nok √≤g eit st√łrre rom for studentaktiv forsking enn i dag, om vi f√łrst byrjar √• tenkje i dei banane.

UiB-student 2013 fortel oss √≤g at vi har forbetringspotensial p√• to andre punkt. Det eine er at undervisninga ikkje alltid ser ut til √• vere forskingsorientert nok. Det handlar om √• kunne problematisere, √• legge fram ulike syn p√• ei sak, √• gje studentane argument for og imot ulike tolkingar og forklaringar, √• gjere greie for kjeldene til den kunnskapen vi l√¶rer dei. Vi har mange framifr√• l√¶rarar p√• fakultetet som underviser nettopp slik. Men skal vi tru unders√łkinga, er det likevel for mange studentar som ikkje opplever at kunnskapen dei f√•r, spring ut av ein forskingsprosess som er i stadig r√łrsle.

Det siste punktet er at studentane veit for lite om forskinga til l√¶rarane sine. Dette kan ein nok seie sl√•r begge vegar, ettersom det ikkje er vanskeleg √• finne slik informasjon om ein f√łrst bryr seg med √• leite. Kanskje er problemet heller at studentane ikkje oppfattar forskingsinteressene til l√¶rarane som relevante for det dei studerer. Men slik b√łr det ikkje vere. Det l√¶rarane brenner for i forskinga si, er ein ressurs som √≤g kan brukast til √• tenne studentane. Fagdagar der l√¶rarane fortel om forskinga si, er sj√łlvsagt ein m√•te √• f√• til dette p√•. Men end√• betre er det kan hende om ein kan f√• det til slik at den eigne forskinga √≤g f√•r kome til orde i den vanlege undervisninga, og i opplegg til studentaktiv forsking.

 

March 25, 2014

Vår nye strategi

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

I v√•r vil b√•de Det humanistiske fakultet og UiB starte arbeidet med nye strategiar. HF sin nye strategiplan vil gjelde fr√• 2016. Den 25. mars skal vi orientere fakultetsstyret om strategiarbeidet og diskutere prosessen og grunnlagsmaterialet vi treng til dette arbeidet. Det er fakultetsstyret som skal vedta strategien, og difor vil orientering og dr√łfting av strategiarbeidet vere fast post i alle fakultetsstyrem√łta framover.

Mykje st√•r fast. Universitetet er ein institusjon basert p√• eit verdigrunnlag. Strategien v√•r skal byggjast p√• akademiske verdiar: reieleg, etterprovbar og grunnleggjande forsking og kritisk tenking. Samfunnsoppdraget v√•rt er stort: vi skal levere undervisning, forsking og formidling av h√łg kvalitet.

Det humanistiske fakultetet ved UiB er eit klassisk breiddefakultet med solide fagtradisjonar og sterke kvalitetar innanfor sv√¶rt mange disiplinar. Breidde og humaniora h√łyrer ofte saman. Det har med s√¶rpreget v√•rt √• gjere: dei humanistiske faga treng ikkje alltid store milj√ł for √• vere sterke. Dekanatet √łnskjer √• halde p√• breidda, men det tyder ikkje at alt alltid kjem til √• vere ved det same.

Fakultetet v√•rt opererer ikkje i eit vakuum. Strategiplanen b√łr vere ansvarleg og realistisk og syne respekt for fagleg integritet. Vi har eit stort ansvar i √• forvalte og utvikle dei humanistiske kunnskapsomr√•da. For √• lukkast med √• gi undervisning,¬† forsking og formidling av h√łg kvalitet ogs√• i framtida, m√• vi ta omsyn til drivkreftene som p√•verkar universitetet v√•rt, og samfunnet rundt oss, b√•de lokalt og internasjonalt.

Det vil seie at vi m√• tenke fleire √•r fram i tid. Kor stor s√łknad til HF-studia vil vi ha om 5 √•r, om 10 √•r? Korleis vil finansieringssystemet i sektoren v√•r sj√• ut d√•? Kva vil det norske samfunnet ettersp√łrje? Kva for rolle vil ny teknologi spele i forsking og utdanning? Korleis vil UiB sin nye strategiplan p√•verke og forme fakultetet v√•rt? Universiteta i Noreg er i ferd med √• bli meir differensierte. Kva slags rolle og s√¶rpreg skal Det humanistiske fakultetet ved UiB ha i det nasjonale biletet? Skal HF ha eigne satsingsomr√•de i tillegg til dei sentrale UiB-satsingane, eller skal satsingane vere generelle og verkemiddelbaserte?

Det er viktig √• f√• til ein prosess som har legitimitet i grunnmilj√ła. Ein strategiplan som alle har f√•tt h√łve til √• ta del i vil bli eit dokument vi kan st√• samla om i framtida. Dette vil vi pr√łve √• f√• til gjennom openheit og brei involvering. Arbeidet med ny strategi vil gi oss h√łve til √• tenke gjennom grunnleggjande sp√łrsm√•l og retningsval i fellesskap og til √• ta styring over v√•r eiga framtid.

 

March 3, 2014

Studiekvalitet, halvfulle glass og andalusiske hunder

Klaus_HAv visedekan for utdanning og internasjonalisering Claus Huitfeldt

Smak p√• dette: S√łkningen til studiene ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen er fallende, studentenes gjennomf√łringstid ligger over gjennomsnittet, frafallet er stort og √łkende, kravene for √• best√• eksamen synker, og humaniora-studentene er blant de som har vanskeligst for √• finne relevant arbeid etter endt utdanning.

Lyder det kjent? Ikke rart, for slikt leser vi jo n√¶rmest hver dag. P√•standene dokumenteres gjerne ved henvisning til studentunders√łkelser, kandidatunders√łkelser eller NSDs Database for statistikk om h√łgre utdanning. Ved henvisning til de samme kildene kan man¬† imidlertid¬† ogs√• dokumentere f√łlgende p√•stander:

S√łkningen til studiene ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen er h√łyere enn opptaksrammene, studentenes gjennomf√łringstid og frafallet er omtrent som ved andre humanistiske fakultet, strykprosenten er historisk lav, de aller fleste humaniora-studenter finner relevant arbeid kort tid etter endt utdanning, og arbeidsledigheten er lavere enn i snittet av befolkningen.

Dessverre er det oftest den f√łrste beskrivelsen vi f√•r oss som formidlet. Det negative bildet som dermed skapes kan sikkert f√• mang en student til √• lure p√• om Det humanistiske fakultet er rette sted √• v√¶re, og det er demotiverende for de av oss som arbeider med undervisning og studieadministrasjon. Dermed kan det negative bildet lett bli selvbekreftende.

Statistikk er et nyttig redskap som kan hjelpe oss til å vurdere om vi er på rett vei, men å benytte den til daglig selvpisking er neppe særlig oppbyggelig. Uansett hvor vi befinner oss på den eller de målbare variable som til enhver tid er mest i vinden, må vi ta utgangspunkt i situasjonen her og nå.

Da kan vi begynne med √• konstatere at vi ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen har mer enn 3000 stort sett kreative, dyktige, entusiastiske og hardt arbeidende studenter, og over 500 ansatte som gj√łr sitt ytterste for sikre dem alle en best mulig akademisk utdanning gjennom allsidige forskningsbaserte undervisningsformer.

Dernest kan vi sl√• fast at mangt kan og b√łr bli bedre. Det mangler ikke p√• forslag til tiltak n√•r det gjelder rekruttering, frafall, stryk, gjennomf√łringstid, yrkesrelevans osv. I fleng kan nevnes satsning p√• universitetspedagogikk; bedre informasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring; mer systematisk evaluering; digitale l√¶remidler, undervisnings- og vurderingsformer; bruk av sosiale medier; samarbeid med videreg√•ende skoler; forskningsaktiv undervisning; praksisemner; satsning p√• alumnus-organiseringen; mentor-ordninger; arbeidslivspanel; plass til fagstudier i f√łrste semester; faglige og sosiale m√łteplasser for studenter og vitenskapelig ansatte; osv. Vi kan ikke gj√łre alt p√• en gang, og vi b√łr ikke sette i gang store, resursskrevende tiltak uten solid basis i kunnskap om virkningene.

Vi underviser i et stort antall emner fordelt p√• to dusin bachelorprogrammer og nesten like mange masterprogrammer. Jeg tror vi finner de mest solide kildene til kunnskap b√•de om problemer og muligheter til forbedring hos de som er direkte involvert i undervisningen, det vil si studentene, l√¶rerne og de som administrerer undervisningen. Derfor vil jeg de n√¶rmeste m√•nedene invitere meg selv til √• snakke med representanter for de enkelte programmene om hvilke konkrete tiltak som kan gj√łre studietilbudene v√•re (enda!) bedre.

 

February 27, 2014

Horisont 2020

Einar_TommesenAv prodekan for forskning og formidling Einar Thomassen

Mye handler om Horisont 2020 for tiden. EUs nye forskningsrammeprogram er nå på skinner, og de forskningspolitiske forventingene er sterke om at Norge skal hevde seg der. Det gjelder også UiB, og det gjelder HF. Universitetsledelsen satser offensivt på at UiB-forskere skal få gjennomslag i H2020. Se senest rektoratets blogg 11.2.2014.

Humanister kjenner seg lett fremmed i dette landskapet. Bes√łker man hjemmesiden¬†Horizon 2020¬†f√łler man seg nok ikke umiddelbart velkommen som humanioraforsker. G√•r man videre til ‚ÄôFind your area‚Äô og klikker p√• ‚ÄôSocial Sciences and Humanities‚Äô, kan f√łlelsen lett bli forsterket. Hva har humanistisk forskning √• bidra med n√•r det gjelder helse, transport, klima, offentlig forvaltning eller teknologisk innovasjon i n√¶ringslivet? Hvor blir det av det vi kan noe om: litteratur, kunst og musikk, historiens lange linjer, spr√•k? Det er klart at det vitenskapssynet som er dominerende i H2020 passer d√•rlig for humaniora. Humanistisk vitenskap er ikke prim√¶rt probleml√łsende i instrumentalistisk forstand. Den frembringer kunnskap som n√•r den blir formidlet og spredd har √•penbare samfunnsmessige effekter, men som i sin egenart ikke er instrumentell.

Vitenskapssynet i H2020 verken kan eller skal bli ledende for forskningen p√• HF. Eksternt finansiert forskning utgj√łr dessuten en relativt begrenset del av totalforskningen p√• v√•rt fakultet, som samlet sett er ganske omfattende. Like fullt vil det v√¶re feil √• se bort fra de mulighetene H2020 gir oss. Ser man n√¶rmere etter, er det √•pnet et rom for ‚ÄôEuropean cultural heritage, history, culture and identity‚Äô, der v√•re fag √•penbart innbys til √• spille en hovedrolle. Men ogs√• p√• andre felter i programmet tror jeg det finnes flere muligheter for oss enn vi i utgangspunktet innbiller oss, om vi tenker n√¶rmere etter.

Det handler litt om √łkonomi, for det er ikke til √• komme bort fra at eksternfinansiert forskning kommer til √• bli en noe viktigere inntektskilde for fakultet i tiden fremover. Men viktigere enn det, er at H2020 gir oss muligheter til √• gj√łre bedre forskning, ogs√• som humanister: Vi kan bygge internasjonale forskernettverk som bringer oss i n√¶rkontakt med forskningsfronten i v√•re fag. Vi utfordres til √• tenke tverrfaglig og til √• ta inn over oss innsikter fra psykologi, naturvitenskapene, juss og samfunnsfagene. Og vi utfordres til √• tenke relevans p√• nye og flere m√•ter enn f√łr.

Noen HF-milj√łer har tatt utfordringen og forbereder allerede prosjekter innenfor H2020. Men vi √łnsker oss flere. Det er betryggende √• vite at vi har et godt st√łtteapparat i Forskningsadministrativ avdeling, som kan vise vei i den byr√•kratiske og prosjekttekniske jungelen. Ogs√• i fakultetsadministrasjonen styrker vi n√• de forskningsadministrative st√łttefunksjonene. Utfordringen ligger n√• p√• instituttene og i de enkelte fagmilj√łene til √• gripe de mulighetene H2020 gir for internasjonal nettverksbygging og faglig fornyelse.

 

February 13, 2014

Dekanatbloggen

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

Det humanistiske fakultetet skal ha ein open og inkluderande leiarskap. Som dekan meiner eg at det er avgjerande √• n√• fram med tilstrekkeleg og god informasjon om prosessar som gjeld alle som arbeider ved fakultetet ‚ÄĒ berre p√• denne m√•ten kan reell medbestemming og reelt medansvar bli til.

Medbestemming og informasjon blir blant anna sikra gjennom h√łyringsrunder, fakultetsstyret og instituttstyra. Dekanen har m√łte med instituttleiarane kvar andre veke, og dekanane har jamnlege m√łte med rektoratet. Studiestyret og Forskingsutvalet ved fakultetet har √≤g jamnlege m√łte. Desse m√łta f√łlgjer linene i organisasjonen og s√łrgjer for gjensidig informasjon.

Trass i at alle desse m√łtestadene og informasjonsvegane finst og fungerer godt, √łnskjer eg √• n√• end√• breiare ut og opnar difor dekanatbloggen. Her vil dekanatet jamnleg skrive om prosessar som er i gong, planar og viktige hendingar.

Eg vonar de vil finne bloggen interessant og informativ.

 

February 5, 2014
Universitetet i Bergen
Dekan ved Det humanistiske fakultet
E-post: dekan@hf.uib.no