Arkiv for kategorien: ‘Margareth Hagen’

Athen, Roma, St. Petersburg, York, Caen, Kiel, Paris
..

November 22, 2014

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

Universitetsledelsen har gitt oss i oppdrag Ä evaluere utenlandssentrene vi deltar i. Vi skal gi en oversikt over ressursbruk og utnyttelse av sentrene de siste 5 Ärene. Evalueringen skal ogsÄ si noe om den faglige aktiviteten ved sentrene, deres lokale nettverk, og om de er formÄlstjenlig driftet og organisert. FÞlgende sentre skal evalueres: Det norske institutt i Athen, Det norske institutt i Roma, Det norske studiesenter i York, Det norske universitetssenter i St. Petersburg, Fransk-Norsk studiesenter i Caen, universitetssenteret i Paris og Tysk-norsk studiesenter i Kiel.

Utenlandssentrene er ulike. Noen er rene studiesentre, andre fokuserer pÄ forskning, men flere virker inn bÄde mot forskning og undervisning. Sentrene fungerer som nasjonale mÞteplasser for fagfolk, de har forskningsbibliotek, de inngÄr i internasjonale nettverk av utenlandsinstitutt og flere har undervisningssamarbeid med de lokale universitetene. Sentrene har ogsÄ ulik finansiering. Enkelte bekostes direkte av departementene, men de fleste driftes som et spleiselag mellom flere norske universiteter. Noen finansieres av HFs budsjett, mens andre driftes av UiB sentralt.

Jeg fÄr ofte spÞrsmÄl om arbeidet med denne evalueringen. UiO har gjennomfÞrt en evaluering og konkludert med at de trekker seg fra studiesenteret i Caen og at UiOs fremtidige deltakelse og bidrag til Athen-instituttet vil avhenge av en betydelig Þkning i aktiviteten knyttet til arkeologiske utgravninger og forskningsresultater. Universitetet i TromsÞ har nettopp vedtatt at de trekker seg fra Athen-instituttet. NTNU starter sitt evalueringsarbeid vÄrsemesteret 2015. NÄr en institusjon trekker seg, blir det dyrere for de som er igjen. Derfor er det bra at det er en god dialog og Äpenhet mellom alle universitetene om fremtiden til sentrene.

Vi pĂ„ HF tenker gjerne pĂ„ disse sentrene som vĂ„re, men de blir ogsĂ„ brukt av miljĂžer ved andre fakulteter. Og mange fĂžler sterkt for utenlandssentrene. Slik er det ogsĂ„ i Sverige. NĂ„r den svenske regjeringen for noen uker siden forsĂžkte Ă„ fase ut finansieringen av de svenske Middelhavsinstituttene, fĂžrte det til underskriftskampanjer, massive protester fra universitetsmiljĂžer og sterk kritikk i dagspressen. Det resulterte i full retrett. 17 november meddelte Hellmark Knutsson, Sveriges minister for hĂžyere utdanning og forskning, fĂžlgende: “Statens finansiering av de svenska Medelhavsinstituten kommer att fortsĂ€tta och de neddragningar som signalerats inför 2016 och 2017 Ă€r inte lĂ€ngre aktuella.”

Det er interessant Ä fÄ innblikk i utenlandssentrenes drift og historie. Flere ble etablert fÞr Erasmus-ordningen, fÞr internett og pÄ en tid da internasjonalisering betydde noe annet enn det gjÞr i dag. Like viktig som Ä se pÄ aktiviteten de siste Ärene, er det Ä tenke framover. Studentene reiser og studerer over hele verden. Forskerne har internasjonale nettverk, forskningsopphold og samarbeid. Et tungtveiende spÞrsmÄl blir derfor: Hva er det disse sentrene har i tillegg til dette? Hva er deres merverdi?

Krise og kreativitet

June 2, 2014

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

You never want a serious crisis to go to waste uttalte Obamas stabssjef Rahm Emanuel i 2008. Krisen er nemlig en mulighet til Ä gjÞre ting man tidligere ikke trodde var mulig. Men da mÄ man vite hva slags krise man snakker om. VÄrsemesteret har vÊrt preget av medienes fokus pÄ den sÄkalte humaniorakrisen. Humaniorakrisen er et altomfattende og flytende begrep. En konstant kriseforstÄelse er et iboende trekk ved humaniora. Den kritiske og selvkritiske fagligheten er en styrke ved vÄre fag. Men skal vi hÄndtere en krise og snu den til noe positivt, mÄ vi kunne definere den.

Som mange andre i UH-sektoren stÄr ogsÄ vÄrt fakultet overfor store og mindre utfordringer i Ärene fremover. Vi mÄ rekruttere godt, vi mÄ bli bedre pÄ gjennomstrÞmming. Fra ministerhold meldes det om krav om robuste fagmiljÞer. Vi skal levere studietilbud som er relevante for arbeidslivet, samtidig som vi har et stort ansvar for Ä ivareta og videreutvikle kunnskapen vi forvalter.

En kriseforstÄelse kan og bÞr brukes til Ä tenke nytt og analysere en tilstand. Bergen har et dekanat som er innstilt pÄ Ä bevare bredden. Vi er godt skodd til det. Blant HFs utfordringer er de sÄkalte smÄfagene. Denne har blitt aktualisert av at regjeringen ber om en kritisk gjennomgang av fag som har fÊrre enn 20 programstudenter.

Et av vÄre store fortrinn er at HF ved UiB har en fagdimensjoneringsplan som blir bredt respektert. Den skal sikre en forsvarlig dimensjonering av fagene etter kriterier som vi er enige om. Studentgrunnlaget er ett av disse kriteriene.

Fokuset pĂ„ de sĂ„kalte smĂ„fagene er ogsĂ„ en god mulighet til Ă„ sette rekrutteringen til fagene pĂ„ dagsorden – mye er allerede avgjort dersom grunnlaget for rekruttering ikke er lagt i den videregĂ„ende skolen. Det er problematisk for Norge at fĂ„ elever i videregĂ„ende skole velger sprĂ„klig fordyping. Det blir svĂŠrt viktig Ă„ arbeide for en tettere dialog bĂ„de med styresmaktene og et styrket samarbeid med skolene.

Dagens situasjon er ogsÄ en mulighet til Ä tenke nytt om fagene vÄre. Fag med fÄ studenter skal ikke vurderes som monader, de inngÄr i et stÞrre bilde som styrker utdannings- og forskningspotensialet til Fakultetet og Universitetet. Derfor vil vi ogsÄ vurdere grunnlaget for Ä lage nye tverrfaglige emner.

Endelig har fagenes rekrutteringssituasjon ogsÄ aktualisert samarbeid med andre institusjoner som kan styrke de nasjonale fagmiljÞene. Slikt samarbeid kan ogsÄ gi disse fagene bedre mulighet til utvikling av fleksible og digitale undervisningsformer som blir viktigere de neste Ärene, ogsÄ for campusstudentene vÄre.

 

VĂ„r nye strategi

March 3, 2014

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

I vÄr vil bÄde Det humanistiske fakultet og UiB starte arbeidet med nye strategiar. HF sin nye strategiplan vil gjelde frÄ 2016. Den 25. mars skal vi orientere fakultetsstyret om strategiarbeidet og diskutere prosessen og grunnlagsmaterialet vi treng til dette arbeidet. Det er fakultetsstyret som skal vedta strategien, og difor vil orientering og drÞfting av strategiarbeidet vere fast post i alle fakultetsstyremÞta framover.

Mykje stÄr fast. Universitetet er ein institusjon basert pÄ eit verdigrunnlag. Strategien vÄr skal byggjast pÄ akademiske verdiar: reieleg, etterprovbar og grunnleggjande forsking og kritisk tenking. Samfunnsoppdraget vÄrt er stort: vi skal levere undervisning, forsking og formidling av hÞg kvalitet.

Det humanistiske fakultetet ved UiB er eit klassisk breiddefakultet med solide fagtradisjonar og sterke kvalitetar innanfor svÊrt mange disiplinar. Breidde og humaniora hÞyrer ofte saman. Det har med sÊrpreget vÄrt Ä gjere: dei humanistiske faga treng ikkje alltid store miljÞ for Ä vere sterke. Dekanatet Þnskjer Ä halde pÄ breidda, men det tyder ikkje at alt alltid kjem til Ä vere ved det same.

Fakultetet vÄrt opererer ikkje i eit vakuum. Strategiplanen bÞr vere ansvarleg og realistisk og syne respekt for fagleg integritet. Vi har eit stort ansvar i Ä forvalte og utvikle dei humanistiske kunnskapsomrÄda. For Ä lukkast med Ä gi undervisning,  forsking og formidling av hÞg kvalitet ogsÄ i framtida, mÄ vi ta omsyn til drivkreftene som pÄverkar universitetet vÄrt, og samfunnet rundt oss, bÄde lokalt og internasjonalt.

Det vil seie at vi mÄ tenke fleire Är fram i tid. Kor stor sÞknad til HF-studia vil vi ha om 5 Är, om 10 Är? Korleis vil finansieringssystemet i sektoren vÄr sjÄ ut dÄ? Kva vil det norske samfunnet etterspÞrje? Kva for rolle vil ny teknologi spele i forsking og utdanning? Korleis vil UiB sin nye strategiplan pÄverke og forme fakultetet vÄrt? Universiteta i Noreg er i ferd med Ä bli meir differensierte. Kva slags rolle og sÊrpreg skal Det humanistiske fakultetet ved UiB ha i det nasjonale biletet? Skal HF ha eigne satsingsomrÄde i tillegg til dei sentrale UiB-satsingane, eller skal satsingane vere generelle og verkemiddelbaserte?

Det er viktig Ä fÄ til ein prosess som har legitimitet i grunnmiljÞa. Ein strategiplan som alle har fÄtt hÞve til Ä ta del i vil bli eit dokument vi kan stÄ samla om i framtida. Dette vil vi prÞve Ä fÄ til gjennom openheit og brei involvering. Arbeidet med ny strategi vil gi oss hÞve til Ä tenke gjennom grunnleggjande spÞrsmÄl og retningsval i fellesskap og til Ä ta styring over vÄr eiga framtid.

 

Dekanatbloggen

February 5, 2014

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

Det humanistiske fakultetet skal ha ein open og inkluderande leiarskap. Som dekan meiner eg at det er avgjerande Ă„ nĂ„ fram med tilstrekkeleg og god informasjon om prosessar som gjeld alle som arbeider ved fakultetet — berre pĂ„ denne mĂ„ten kan reell medbestemming og reelt medansvar bli til.

Medbestemming og informasjon blir blant anna sikra gjennom hĂžyringsrunder, fakultetsstyret og instituttstyra. Dekanen har mĂžte med instituttleiarane kvar andre veke, og dekanane har jamnlege mĂžte med rektoratet. Studiestyret og Forskingsutvalet ved fakultetet har ĂČg jamnlege mĂžte. Desse mĂžta fĂžlgjer linene i organisasjonen og sĂžrgjer for gjensidig informasjon.

Trass i at alle desse mÞtestadene og informasjonsvegane finst og fungerer godt, Þnskjer eg Ä nÄ endÄ breiare ut og opnar difor dekanatbloggen. Her vil dekanatet jamnleg skrive om prosessar som er i gong, planar og viktige hendingar.

Eg vonar de vil finne bloggen interessant og informativ.

 

Universitetet i Bergen
Dekan ved Det humanistiske fakultet
E-post: dekan@hf.uib.no