Arkiv for kategorien: ‘Margareth Hagen’

Fra realfag til språk

August 30, 2016

Margareth_hagenNorsk n√¶ringsliv har v√¶rt gjennom en kraftig internasjonalisering de senere √•rene. I samhandling med utenlandske akt√łrer vil fremmedspr√•kkompetanse v√¶re helt essensielt.

Mange tror det er tilstrekkelig med engelskkunnskaper, men Norge som akt√łr p√• store markeder i og utenfor Europa trenger kompetanse i fremmedspr√•k som tysk, fransk, spansk, italiensk, russisk, arabisk, kinesisk og japansk, for √• nevne noen av de st√łrste.

Språkutdannelse gir, i tillegg til gode språkferdigheter, kunnskaper om landenes kultur, historie, institusjoner og tradisjoner. Denne kunnskapen er viktig for å forstå nyansene og de kulturelle kodene som har betydning for kommunikasjonen mellom deg og dem du samhandler med. Fremmedspråkkompetanse er derfor like viktig som annen faglig kompetanse når vi skal sette oss ved det internasjonale forhandlingsbordet, enten det er politiske interesser eller næringsinteresser som står på spill.

Mangel p√• fremmedspr√•kkompetanse i n√¶ringslivet i Storbritannia koster landet et bel√łp tilsvarende 3,5 prosent av bnp per √•r, if√łlge en britisk studie som The Guardian, i samarbeid med British Academy, st√•r bak (¬ęLiving Languages, 2015¬Ľ). Det er s√¶rlig de sm√• og mellomstore bedriftene som rammes, fordi de ikke har r√•d til √• engasjere folk med n√łdvendig spr√•kkompetanse og dermed forhindres i √• handle internasjonalt.

Eller som den britiske n√¶ringslivslederen Nick Brown uttalte: ¬ęEnglish is fine if you want to buy things, but it’s not the right language to use for people who want to sell things.¬Ľ

S√•vidt vi vet, er det ikke gjort tilsvarende beregninger for n√¶ringslivet i Norge, men at manglende fremmedspr√•kkompetanse ogs√• sl√•r negativt ut for norske bedrifter som √łnsker √• selge sine produkter eller etablere seg i utlandet, er ikke vanskelig √• forestille seg.

Et lite land som Norge, med √•pen √łkonomi og utstrakt internasjonalt engasjement, har behov for gode og effektive redskaper for kommunikasjon og interkulturell samhandling med andre. Fremmedspr√•kkompetanse er et slikt redskap. Derfor er vi bekymret for rekrutteringen til fremmedspr√•k ved universitetene og til mange videreg√•ende skoler.

Det har v√¶rt satt inn betydelig ressurser de senere √•rene, p√• tiltak for √• √łke interessen for og rekrutteringen til realfag. Dette har hatt h√ły politisk prioritet med stor st√łtte fra arbeids- og n√¶ringslivsorganisasjonene. Tiltakene med blant annet etableringen av Nasjonalt senter for realfagsrekruttering ved NTNU i Trondheim har ogs√• gitt positive effekter.

Nå trengs en tilsvarende nasjonal satsing på fremmedspråk.

 

Margareth Hagen, dekan, Det humanistiske fakultet, UiB

Anne Kristine B√łrresen, dekan, Det humanistiske fakultet, NTNU

 

Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 27. august.

 

 

IMPACT

February 21, 2016

Margareth_hagen

 

Hvor stor impact har forskningen ved HF?

Forrige uke meldte HF inn forskergrupper til Forskningsr√•dets humanioraevaluering (HUMEVAL). Denne m√•neden arbeider vi med fase 2 i evalueringen: vi skal melde inn fagomr√•der, beskrive strategier for tilrettelegging og bygging av forskningsmilj√łer og vise forskningens impact. P√• strengt tilm√•lte skjemaer skal vi melde inn eksempler p√• forskning ved fakultetet som har hatt dokumenterbar samfunnsrelevansog f√łrt til endringer i samfunnet. Det er en ny √łvelse for oss. Det er en anledning til √• vise frem mangfoldet og bredden i humanioras virkefelt.

Det er ikke vanskelig √• finne eksempler p√• forskningens impact, samfunnseffekt. Arbeidet med denne delen av evalueringen oppleves ogs√• som en konkretiserings√łvelse vi sjelden gj√łr. N√• skal vi ikke skrive om humanioras dype og grunnleggende innflytelse, slik man ofte gj√łr n√•r v√•re fagomr√•der skal forsvares eller hylles. Vi skal slippe √• gjenta at humanistisk forskning forvalter og tolker historien, at den ser de store sammenhengene og behersker fortolkende, kritiske og begrepsartikulerende metoder, at innsikt og verdier som forvaltes av humanistiske fag er grunnleggende for samfunnets velferd og demokrati. N√• skal vi gi avgrensede og konkrete eksempler fra forskning utf√łrt ved HF i Bergen. Vi skal melde om at forskning har vist hvordan utstillinger ved samiske museer forholder seg til den samiske forst√•elsen av tid og slik skapt bevissthet om dette, at forskere fra HF, i samarbeid med KODE, har laget utstilling om kunst- og kunstpolitikk i Det tredje riket og i det okkuperte Norge. Vi kan melde at forskere ved HF bidrar til bevisstgj√łring om spr√•kets og ungdommens rolle i klimapolitikken, at lokale milj√łer har v√¶rt en kunnskapsleverand√łr til Midt√łsten-politikken og gitt viktige bidrag til medisinsk etikk. Andre forskere har laget grammatikker og l√¶reb√łker for nesten utryddede spr√•k i Mellom-Amerika, andre igjen har utviklet metoder for spr√•ktesting og spr√•ktester, mens musikkterapimilj√łet har skapt nye behandlingsmetoder for psykisk sykdom. Dette er bare et utvalg eksempler.

Jeg tror at den nasjonale innmeldingen av impact-cases vil bidra til gj√łre humanistisk forskning mer begripelig og synlig. Denne kartleggingen vil vise mangfoldet i humanioras samfunnsbigrag og hvor bredt HF favner. Da passer det fint at vi i l√łpet av v√•ren ogs√• skal spille inn momenter til Stortingsmeldingen om humaniora. Impact-registreringen b√łr derfor sees p√• som et kollektivt nasjonalt prosjekt. Bredde og mangfold er en sv√¶rt viktig kvalitet ved humaniora ‚Äď samfunnet er mangfoldig, komplekst og globalt. Vi kan ikke overlate kunnskapsforvaltingen av historie, kultur og samfunn til politiske partier, interesseorganisasjoner, markedskrefter og globale medieakt√łrer. Derfor blir ogs√• bredden i impact-eksemplene en viktig fremvisning av humanioras samfunnsbidrag og verdi.

Samtidig m√• vi v√¶re klar over hva en oversikt over impact-cases ikke gir. Den m√•ler ikke hvor fremragende forskningen er, selv om den gjerne sammenfaller med sterk forskning. Registreringen av impact-cases m√•ler heller ikke den bredere formidlingen som er en vesentlig del av humanioras samfunnsbidrag. I h√łst bidro filosofene til √• rydde opp i den offentlige debatten om flyktningkrisen ved √• minne om begrepene sinnelagsetikk og konsekvensetikk. Dette samfunnsbidraget er ikke et eksempel p√• forsknings-impact, men det viser p√•virkningen fra kunnskapen humaniora forvalter.

Det er grunn til √• f√łlge med p√• hvilken rolle kartleggingen av impact tiltenkes i norsk forskningspolitikk i de kommende √•rene. Hvor tungt vil samfunnsmessig impact vektes i den fremtidige vurderingen av forskningsprosjekter? Humanistisk forsknings virkning¬†er dessuten sjelden kvantifiserbar. I Norge registrerer vi ikke hvor mange b√łker vi selger, hvor mange tilh√łrere vi har p√• arrangementene p√• litteraturhusene eller bibliotekene. P√• vei ut av salen etter en debatt hvor forskere har medvirket, blir ikke publikum konfrontert med sp√łrreskjema hvor de bes om √• gj√łre rede for eget utbytte.

I Storbritannia er impact en vesentlig del av evalueringen av universitetene, av REF (Research Exellence Framework). Her vektes vitenskapelig kvalitet 65 %, forskningsmilj√ł 15 % og impact 20 %. 2014-registreringen av impact kostet sektoren 55 millioner pund, og la beslag p√• store ressurser ved institusjonene. Mulighetene for strategisk tilpasning er mange. Britisk universitetspolitikk er ikke et pilot-eksperiment, men en kanarifugl i gruvene, skriver Stefan Collini, en av de argeste kritikerne av markedstilpasningen i den britiske universitetspolitikken¬†(Collini, ‚ÄĚSold Out‚ÄĚ, London Review of Books, 35, no. 20 (2013)).

Helen Small, professor i engelsk litteratur og forfatter av The Value of Humanities (2013), hadde en sentral rolle i University of Oxfords registrering av humanistiske impact cases i 2014. 11. mars kommer Helen Small til Bergen for å snakke om sine erfaringer og om impacts rolle i den britiske forskningspolitikken. Jeg håper dette temaet engasjerer.

 

√ÖRSREGNSKAP

December 21, 2015

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

√Ö v√¶re dekan handler om √• ta avgj√łrelser i fellesskap, ta initiativ til og legge til rette for beslutninger og prosesser, √• s√łrge for god informasjon om endringer og utfordringer. En dekan er en mellomleder ‚Äď et bindeledd mellom Museplass og instituttene og enhetene p√• fakultetet. Dekanatet sitter i en posisjon hvor informasjon samles. Dekanatet er et mellomledd ‚Äď informasjonen g√•r fra oss til instituttene og til universitetsledelsen. Universitetet har v√¶rt involvert i mange store prosesser i 2015, derfor har denne informasjons- og bindeleddsfunksjonen v√¶rt s√¶rlig viktig i √•r.

I 2015 har Kunnskapsdepartementet viet universitets- og h√łyskolesektoren stor oppmerksomhet. Det har handlet om struktur, ledelsesformer (valgt eller ansatt) og om finansieringsmodeller.

Strukturdebatten og regjeringens s√•kalte strukturmelding (Meld.St. 18) har preget √•ret. Tidlig i v√•rsemesteret tok UiB stilling til fremtidige samarbeidsformer med H√łgskolen i Bergen, en sak som resulterte i konkrete planer for tettere samarbeid p√• en rekke omr√•der, mens man sa nei til en fusjonsutredning. Denne avgj√łrelsen var i samsvar med HFs h√łringsuttalelse. I mellomtiden har samtalene med Kunst og designh√łgskolen i Bergen fortsatt. I august var f√łrste fase av utredningen av en eventuell innlemming av KHiB sluttf√łrt, og fase to skal n√• utrede etableringen av et nytt ut√łvende kunstfakultet best√•ende av musikkmilj√łet p√• HF og KHiB. Utredningen blir intensiv ‚Äď allerede f√łr sommeren skal universitetsstyret ta stilling til etableringen av et nytt fakultet for ut√łvende kunstfag ved UiB. Utredningen skal ogs√• vurdere om alle musikk-fagene ved Griegakademiet skal ut av Det humanistiske fakultet. Dette nye fakultetet vil gj√łre HF mindre i omfang og bredde ‚Äď men vi vil f√• en sterk kunstutdanning ved UiB og dette vil gi spennende muligheter for mange av v√•re fagmilj√łer.

I sommer gikk det ut enda en viktig h√łring fra KD hvor institusjonene ble bedt om √• ta stilling til foresl√•tte endringer i UH-loven som angikk ledelsesformer: valgt eller ansatt UH-ledelse. Etter en ganske improvisert h√łringsrunde i feriem√•neden, ga vi i begynnelsen av august v√•rt h√łringssvar med en klar tilslutning til prinsippet om fortsatt valgt ledelse. HFs svar ble ogs√• i grove trekk gjenspeilet i h√łringssvaret som universitetsstyret sendte til departementet.

UiBs nye strategiske plan ble vedtatt i h√łst, og den tegner et universitetet som en utadrettet kunnskapsinstitusjon kjennetegnet av kvalitet og √łkt samhandling p√• tvers. Derfor skal UiB etablere flere klynger og satsingsomr√•der.

Middelalderklyngen st√•r kanskje fram som den mest HF-spesifikke av disse satsingsomr√•dene, men fakultetet har potensial for √• bidra sterkt inn i flere av satsingene. Arbeidet med Middelalderklyngen vil st√• i fokus neste √•r, men det blir det like viktig for oss √• delta aktivt i etableringen av UiB-satsingene og legge til rette for at HF-fagene bidrar til disse. Ogs√• HF har f√•tt en ny strategi i h√łst. Den peker p√• tverrfaglighet, har fokus p√• ekstern forskningsfinansering, internasjonalisering og styrking av lektorutdanningen.

I h√łst har det ogs√• v√¶rt samtaler mellom H√łgskulen i Volda og UiB om mer samarbeid. Dette er interessant fordi Volda representerer et sterkt humanistisk milj√ł som vi har mye faglig til felles med. En god start p√• dette tettere vestlandske samarbeidet er Spr√•ksamlingene som n√• skal flyttes fra UiO til UiB. Flyttelasset vil komme over fjellene i v√•r, sammen med en √•rlig bevilgning fra departementet. Spr√•ksamlingene representerer et stort faglig potensiale og ogs√• et betydelig forvalteransvar. Det blir spennende √• f√łlge med p√• riggingen av denne nye faglige strukturen og p√• synergieffektene den vil skape for fagene og for fakultetets samarbeid med andre institusjoner.

Fremtidig forvaltning av fakultetets arkiver og samlinger har v√¶rt dr√łftet lenge. I √•r gjennomf√łrte vi en kartlegging av arkivene og fikk en rapport som bl.a. tilr√•dde etableringen av et eget fakultetsutvalg for arkivene. Dette utvalget er n√• oppnevnt og vil g√• i gang med arbeidet i v√•rsemesteret.

Regjeringen har, som sagt, viet UH-sektoren stor oppmerksomhet i 2015, men mest fokus har de hatt p√• de humanistiske fagene. Mens 2014 var √•ret da mange fors√łkte √• definere humanioras krise, ble 2015 heller preget av et mer analyserende og interessert fokus p√• de humanistiske fagene i Norge. I h√łst gikk forskningsr√•det i gang med en varslet og omfattende evaluering av norsk humanistisk forskning hvor ogs√• forskergrupper blir en del av evalueringen og humanioras samfunnsrelevans kommer i fokus. Evalueringen vil kreve mye oppmerksomhet i v√•rsemesteret.

Det er naturlig √• se denne i sammenheng med nyheten om at regjeringen n√• g√•r i gang med √• skrive en stortingsmelding om humaniora. Kunnskapsministeren forklarte i en fersk kronikk at hensikten er √• finne ut hvordan vi f√•r best mulig ut av humanistisk forskning, utdanning og kompetanse, og stiller sp√łrsm√•l om det er behov for √• synliggj√łre kompetansen til humanistene bedre.

Dekanatet gikk til valg p√• √• legge til rette for mer tverrfaglighet. 16. desember ga fakultetsstyret sin tilslutning til en omfattende revisjon av studieprogrammene v√•re nettopp for √• f√• flere st√łrre og mer sammensatte studieprogram. Studieprogramportef√łljeprosjektet vil omtales som HF 2018. Dette vil bli fakultetets viktigste fellesprosjekt i 2016.

Dette var ikke en utfyllende oversikt over √•ret. Det meste har skjedd i fagmilj√łene. Der har det blant annet blitt lagt ned et systematisk og omfattende arbeid med studiekvalitet, studentrekruttering og samarbeid med skolene. Hundrevis av studenter har tatt eksamen, ca. 30 har disputert for doktorgraden og fakultetet har tilsatt ti nye vitenskapelig ansatte p√• mange forskjellige fagomr√•der.

De siste m√•nedene har v√¶rt dominert av regnskapstall og budsjettarbeidet. Budsjettarbeidet er en √łvelse i √• tenke framover. Det er ingen hemmelighet at fakultetet har slitt med tallene dette √•ret. De sentrale kuttene ble vanskelige √• ta n√•r de falt sammen med de svake resultatinntektene som kom i sommer. Mange av oss har f√łlt uro og frustrasjon. I Harald H√•rfagres gate har √•rets budsjettarbeid v√¶rt sv√¶rt krevende. Vi m√•tte legge fram et budsjett som var realistisk og som samtidig ikke kvalte den faglige aktiviteten, handlingsrommet v√•rt og dermed v√•r evne til inntjening i 2016. Vi har derfor satt fagbemanningsplanen p√• vent. Vi har ogs√• stoppet utlysninger i p√•vente av en bred gjennomgang av behovene og en revisjon av studieprogrammene. Det har ikke v√¶rt kjekt. Vi flyttet √•rets siste fakultetsstyrem√łte til tett opptil jul for √• klare √• legge fram et omforent budsjett.

Dekanansvaret fyller dagene mine. I perioder i h√łst ville denne jobben ha v√¶rt veldig stri, om den ikke ogs√• hadde v√¶rt s√• meningsfull og gjennompreget av et sterkt fellesskap. HF forvalter store og sentrale √•nds- og samfunnsverdier. Derfor er det lett √• rette ryggen for en HF-dekan.

2016 blir √łkonomisk stramt. Krympede budsjetter vil f√łre til at alle m√• gi noe og at fleksibilitet blir en enda viktigere egenskap. Hestene bites som kjent n√•r krybben er tom, men dette er ikke en beskrivelse av det indre livet p√• fakultetet i h√łst. I m√łtene med instituttlederne og p√• ledersamlingen i h√łst har det tvert imot v√¶rt st√łrre interesse enn tidligere for hvordan de andre instituttene arbeider, hvorfor enkelte av instituttene sliter mer enn andre for √• holde budsjettet og en vilje til √• finne felles l√łsninger. Det lover godt for det neste √•ret.

Jeg tror 2016 blir et √•r hvor det gode samarbeidet p√• tvers av instituttene og sentrene vil styrkes og videreutvikles. Det er dekanatets jobb √• legge til rette for det. Jeg skal gj√łre s√• godt jeg kan.

 

FAKULTETET HAR F√ÖTT EN NY STRATEGI

December 6, 2015

Den 24. november vedtok fakultetsstyret en ny strategisk plan for 2016-2022.

Det har v√¶rt arbeidet lenge med denne planen i dekanatet. Institutter, sentre, stipendiater og studenter har kommet med viktige innspill underveis; fakultetsstyret har dr√łftet forel√łpige utkast. En bredt forankret prosess har ledet fram mot det¬†endelige plandokumentet, som ikke bare skal tjene som et overordnet styringsredskap for fakultetsledelsen, men ogs√• b√¶re fram v√•re felles m√•l og visjoner for fakultetets framtid.

Fakultetet v√•rt kjennetegnes av stor faglig bredde. Det er et klassisk humanistisk fakultet p√• et breddeuniversitet. Dette gir oss et rikt studietilbud, bredspektret forskningsekspertise og mange muligheter for tverrfaglighet. Dette er verdier vi m√• ta vare p√• og skal f√łre videre. Men for √• f√• det til, m√• vi mestre de utfordringene humanistiske fag st√•r overfor i dag. Det handler om √• sikre √łkonomien. Det handler om √• bli enda bedre p√• forskning og undervisning. Det handler om √• vise v√•r samfunnsrelevans enda tydeligere.

Alt dette henger sammen. √ėkonomien v√•r krever mer eksterne forskningsmidler og bedre rekruttering til studiene. Studentrekrutteringen avhenger i sin tur av at vi greier √• skape attraktive l√¶ringsmilj√łer. Vi m√• ha varierte og moderne undervisningsformer. Vi m√• skape inkluderende og motiverende studiefellesskap p√• hvert fag. Vi m√• ha studietilbud som ber√łrer, danner og utdanner for arbeidslivet.

I forskningen trenger vi √• v√¶re offensive. Vi m√• arbeide langsiktig, planmessig bygge sterke milj√łer, utnytte bedre v√•r tverrfaglige kompetanse internt og v√•re nettverk eksternt. Nysgjerrighetsdrevet grunnforskning og utfordringsdrevet forskning skal utfylle hverandre. Vi skal engasjere oss i universitetets felles satsningsomr√•der og vi skal ta ut flere ressurser fra nasjonale og europeiske kilder.

Vi skal ha en aktiv internasjonaliseringspolitikk både i utdanning og i forskning. Samtidig skal vi bidra til utviklingen av vårt eget samfunn. Vi skal ha nær kontakt med skole og arbeidsliv og våre kunnskaper skal være ressurser for et opplyst og reflekterende samfunnsliv.

Dekanatet vil takke de mange som har bidratt til utformingen av strategiplanen. Den gir oss et fast grunnlag for det viktige arbeidet vi alle har foran oss for å styrke og videreutvikle de humanistiske fagene i årene som kommer.

Se strategien her: DET HUMANISTISKE FAKULTETS STRATEGISKE PLAN 2016-2022

Margareth Hagen, Einar Thomassen og Claus Huitfeldt

 

 

HFs STUDIEPROGRAMMER

November 28, 2015

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

P√• fakultetsstyrem√łtet 24. november ble det vedtatt en ny strategi for fakultetet. Strategien var ¬† gjennomarbeidet og fikk bred og enstemmig tilslutning. Det var derimot to andre saker som dominerte m√łtet, og som har preget dagene mine de siste ukene: fakultetets vanskelige √łkonomi og utformingen av et nytt prosjekt som skal revidere fakultetets studieprogramportef√łlje. F√łrstkommende fakultetsstyrem√łte (utsatt til 16. desember) legger vi fram orientering og plan for gjennomf√łring av dette prosjektet.

√ėkonomien og studieprogramprosjektet henger sammen, men gjennomgangen av studieprogrammene handler ogs√• om annet enn √łkonomi. En kritisk gjennomgang av sammensetningen av og strukturen p√• studieprogrammene handler om √• se mye lenger frem enn til neste budsjett√•r. Fakultetet skal ha sterke og langsiktige fagmilj√łer, forskningen skal ha rause rammer og studentene skal tilbys gode studiemilj√łer. HF i Bergen skiller seg ut ved √• ha sv√¶rt forskningsdisiplinbaserte studieprogrammer. Den forest√•ende revisjonen av studieprogrammene v√•re vil evaluere og stille sp√łrsm√•l ved denne innretningen. Sp√łrsm√•lene bunner i ressursbehov, kvalitet og tverrfaglighet. Tverrfaglige studieprogrammer kan ogs√• ha en bredere samfunnsrelevans enn de rent disiplinbaserte.

Fakultetet har en fagbemanningsplan som sier at ingen studieprogrammer skal ha færre enn tre ansatte. Hensikten med dette prinsippet var å verne om de såkalte småfagene, og som en konsekvens av dette har fakultetet mange studieprogrammer med få ansatte. Det er svært vanskelig å drifte et helt studieprogram opp til Ph.d-nivå med bare tre ansatte. Slike studieprogrammer krever utstrakt bruk av vikarer, og blir derfor sårbare på mange vis.

Samtidig er den faglige bredden noe vi skal verne om. Men et studieprogram er ikke det samme som et fag. Vi vil bevare bredden i forskningsfag, men ha f√¶rre og st√łrre studieprogrammer. Det blir en balansekunst.

Det er den faglige bredden ved HF som gj√łr UiB til et klassisk, europeisk breddeuniversitet. Det er en sv√¶rt viktig kvalitet ikke bare for fakultetet, men for hele universitetet. Spr√•kfagene er s√¶rlig s√•rbare. De er dyre og underfinansierte, blant annet fordi de er plassert i laveste fagfinansieringskategori. For √• kompensere bl. a. for dette f√•r v√•rt s√łsterfakultet ved UiO et tilskudd fra det sentrale budsjettet til √• drifte spr√•kfagene. Det er rimelig at UiBs fremtidige budsjetter tar st√łrre hensyn til prisen for bredden, dersom universitetet √łnsker den.

Det er umulig å forestille seg UiB uten et sterkt HF.

M√•lene for dette prosjektet er derfor langsiktige: Vi skal videreutvikle og styrke kvaliteten i forskningen og utdanningen. Vi skal gj√łre v√•rt for √• f√• bedre og mer stabile √łkonomiske rammer. Vi skal f√• ned det store vikarbehovet. Vi skal lage et mer fleksibelt utdanningstilbud med tettere samarbeid mellom fagene. Vi skal ikke g√• p√• akkord med v√•re verdier og kvaliteter.

Jeg for min del skal gj√łre s√• godt jeg kan for √• sikre at denne viktige prosessen blir inkluderende og bredt forankret. Det betyr god informasjon, arbeidsgrupper, allm√łter, fagm√łter, h√łringsrunder ‚Äď men kanskje enda viktigere: takh√łyde for motforestillinger og diskusjoner.

 

Nytt semester

August 17, 2015

Margareth_hagen

Av dekan Margareth Hagen

N√• ligger oppstartuken bak oss. Nyg√•rdsh√łyden og HF-bygningene er aldri s√• fulle av liv som i disse dagene. Om lag ¬† 1000 nye studenter har i √•r valgt √• studere et humanistisk fag. I tillegg kommer ca. 160 tilreisende studenter fra hele verden. Mange har vist oss tillit.

P√• velkomstm√łtet p√• mandag fylte ferske HF-studenter hele Grieghallen. Den store konsertsalen var full av unge, spente og v√•kne mennesker. Vi har √łnsket nye studenter velkommen i √•pningsseremonier i p√łsregnet i Nyg√•rdsparken, i Grieghallen, i auditoriene p√• Sydneshaugen, i studiestartgruppene og p√• de mange fagvise orienteringsm√łtene. Det har v√¶rt lagt ned mye arbeid i forberedelsene til √•rets oppstart.

Sv√¶rt mange av fagene tilbyr i √•r programspesifikke f√łrstesemesteremner. Det er en viktig endring. √Ö integrere studentene i fagmilj√łet fra f√łrste semester av vil trolig skape bedre sosial og faglig tilh√łrighet og v√¶re med p√• √• styrke studiekvaliteten.

De frivillige studentene som har bidratt til √•rets fadderuke fortjener en stor takk for innsatsen og entusiasmen. Erfarne studenter har s√łrget for at de nye studentene er blitt kjent med hverandre og blitt introdusert for mange av de fagsosiale m√łteplassene.

Helgens BT-magasin minnet oss om at det √• v√¶re student i Bergen er noe unikt. Studiemilj√łet p√• HF, atmosf√¶ren p√• lesesalene, i kantinen p√• Sydneshaugen skole og i k√łene p√• utestedene er minner som forener tidligere og n√•v√¶rende studenter. Vi har en historie √• forvalte, og mye √• v√¶re stolt av: HF-bygningene og Nyg√•rdsh√łyden er fulle av regnfullt √•ndsliv.

Jeg h√•per at alle de nye studentene vil f√• erfare at de er kommet til et sted der de blir tatt p√• alvor og der det stilles krav til dem. Ved alle l√¶resteder styrkes studiekvaliteten gjennom gode sosiale rammer og sterke pedagogiske opplegg. Vi har i tillegg til dette noe eget √• tilby, nemlig forskning. Jeg h√•per at vi sammen kan bli enda mer bevisste p√• og flinkere til √• synliggj√łre forskningen, slik at studentene oppmuntres til √• fortsette med en mastergrad. Jeg tror vi kan bli enda flinkere til √• invitere studentene til samtaler, fagseminarer og gjesteforelesninger. Vi b√łr informere om forskerkonferansene og ogs√• oppfordre studentene til √• delta p√• disputasene. En doktordisputas viser klart hva et forskningsfag er og hva slags problemstillinger det arbeides med p√• HF.

Vi har travle, rike og interessante måneder foran oss.

Godt semester!

 

Hard Times

June 24, 2015

Margareth_hagen

 

Av dekan Margareth Hagen

Det er snart ferie, men f√łr jeg blogger av, vil jeg gjerne orientere litt om HFs √łkonomi.

Jeg har forst√•else for at mange er urolige for situasjonen og sp√łr etter √•rsakene. Som mange av dere nok har registrert, regner vi i √•r med √• ende opp med et underskudd p√• over ti millioner. Vi har satt inn sparetiltak og vet enn√• ikke n√łyaktig effekten av disse. Bare for et par √•r siden hadde fakultetet store overskudd. Hva er det som har hendt?

HF har f√•tt redusert budsjettene sine ganske kraftig, det dreier seg om rundt tjue millioner p√• to √•r. I √•r er grunnbudsjettet kuttet med rundt ti millioner, eller for √• v√¶re helt presis: Vi f√•r det samme nominelle bel√łpet som i fjor, men l√łnns- og priskompensasjonen p√• rundt ti millioner er inndradd. Da vi satt med et stort overskudd i 2013 ble det besluttet √• bruke disse pengene p√• postdoktorer ‚Äď for ikke √• binde opp fakultetets √łkonomi ved √• ansette fast. N√• viste det seg at pengene forsvant veldig raskt, og selv utgifter til postdoktorer tar det noen √•r √• bygge ned igjen, s√¶rlig fordi tilsettingene i disse stillingene kom sent p√• plass.

Hvorfor forsvinner pengene fra HF? Dette dreier seg dels om kutt som kommer ovenfra, fra departementet og omfordelingskutt ved UiB, men dels ogs√• om forhold vi selv kan p√•virke. Siv Jensens s√•kalte ¬ęeffektiviseringskutt¬Ľ koster oss nesten to millioner, mens UiB sitt eget ¬ęstrategikutt¬Ľ ‚Äď som er ment √• skaffe rom til sentrale satsinger innen forskning, undervisning og administrasjon ‚Äď f√łrer til et kutt i grunnbudsjettet p√• over fem millioner. Det vi kan p√•virke selv, er resultatuttellingen for utdanning og forskning, hvor vi n√• er inne i en b√łlgedal. Disse bel√łnningsmidlene kommer med en tidsforsinkelse ‚Äď s√łkertallene til HF er p√• vei opp igjen, men det tar et par √•r f√łr det sl√•r fullt inn i √łkonomien v√•r. Forskningen p√• HF g√•r det p√• mange m√•ter bra med, men det som gj√łr at vi straffes √łkonomisk, er at vi har f√•tt inn f√¶rre EU- og NFR-prosjekter. Vi har hatt ett ERC-prosjekt ved fakultetet, og det er p√• vei mot avslutning uten at noe nytt prosjekt er p√• plass ‚Äď og det merkes √łkonomisk. Resultatuttellingen svikter med rundt fire millioner.

Sv√¶rt mange av fakultetene ved UiB opplever tilsvarende kutt i √łkonomien sin i disse dager. N√•r vi korrigerer for st√łrrelsen p√• fakultetene, er SV-fakultetets budsjetterte underskudd p√• sju millioner omtrent det samme som ti, elleve millioner i minus hos oss. Noen fakulteter har imidlertid satt p√• bremsene noen m√•neder tidligere enn oss, slik at underskuddene reduseres. N√• kommer kuttene for fullt til oss.

Fakultetets √łkonomi var det viktigste temaet p√• Fakultetstyrem√łtet forrige uke. Her fikk styret blant annet presentert regnskapsrapport og den nye, langsiktige bemanningsplanen som skal vare fram til 2018. Fakultetets r√łde tall f√•r automatisk konsekvenser for bemanningen v√•r. Bemanningsplanen s√łker √• regulere st√łrrelsen p√• fagene etter aktivitet og resultater i forskning og utdanning. Styret vedtok √• trekke inn 6 √•rsverk etter avgang neste √•r, mens det opprettes 1,3 nye stillinger. Vi trekker stillinger ved naturlig avgang, n√•r fagdimensjoneringsmodellen tilsier at et fag er for h√łyt dimensjonert. I tillegg vil vi trekke inn 7 postdokstillinger etter hvert som disse blir ledige de neste √•rene. Vi vil ogs√• trekke inn to administrative stillinger som blir ledige i perioden, og ellers vurdere √• trekke inn stillinger ved uforutsette vakanser dersom gjeldende fag er for h√łyt bemannet i f√łlge fagdimensjoneringsmodellen. For √• komme n√¶rmere balansen har vi ogs√• bedt alle enhetene om √• redusere vikarbruk, utsette tilsettinger i stipendiatstillinger og redusere reisevirksomheten i √•r. Vi ber samtidig om at den faglige virksomheten rammes mest mulig sk√•nsomt. Det er en veldig vanskelig balanse√łvelse ‚Äď vi m√• ikke spare oss fattige gjennom √• redusere kvaliteten. Kvalitet i utdanning og forskning er jo kjernen i samfunnsoppdraget v√•rt, men det er ogs√• viktig for de langsiktige finansene v√•re.

Bemanningsplanen vår er god fordi den tjener husfreden og den sikrer bredden i fagtilbudet. Samtidig kan den virke lite fleksibel, siden den ikke gir stort handlingsrom for strategiske valg. Fakultetsstyret diskuterte prinsippene bak den eksisterende bemanningsplanen (2016-2018). Det var enighet om at fakultetet skal evaluere modellen og se om man kan komme fram til en ny bemanningsplan, som også kan åpne opp for mer samarbeid på tvers av fagene og instituttene. Innen utgangen av året vil vi sette ned en arbeidsgruppe som skal arbeide fram en revidert eller en ny bemanningsmodell.

For √• si det p√• en annen m√•te: Fakultetets grunnbudsjett er p√• rundt 350 millioner. Hvis vi er tvunget til det, kan vi ta kutt p√• ti, tjue millioner uten √• g√• til grunne. Det er verst p√• kort sikt, n√•r kuttene rammer tilfeldig der det blir en pensjonering eller noen andre utgifter av en eller annen grunn er mulig √• kvitte seg med. P√• litt lengre sikt kan vi omr√• oss slik at kuttene ikke rammer kjernen i det vi holder p√• med for sterkt. Samtidig m√• det understrekes at det er en grense for hvor store kutt fakultetene kan p√•f√łres f√łr grunnvirksomheten tar skade, den grunnvirksomheten som er helt essensiell for at de tverrfaglige satsingene skal bli vellykkete. ¬ęHusleie¬Ľ p√• UiB settes etter hva slags investeringskostnader UiB har p√• byggsiden, s√• det er ogs√• klart at en for sterk byggeaktivitet kan v√¶re krevende for grunnenhetene.

Siden det straks er sommer, f√•r vi pr√łve √• slutte av i et optimistisk leie. Resultatinntektene vil begynne √• tikke oppover fra 2017. Budsjettmodellen v√•r vil bli revidert, s√• hvis man synes noen av utslagene av dagens kutt er urimelige og skadelige, vil det bli mulig √• hevde synet sitt. Med den faglige styrken jeg vet fins p√• fakultet, er jeg sikker p√• at vi kan videreutvikle studietilbud som unge mennesker finner engasjerende og samfunnet finner relevant. Og det kommer stadig nye runder n√•r det gjelder forskningsprosjekter.

God sommer!

 

 

 

Ny finansieringsmodell ‚Äď hvordan p√•virkes HF?

April 9, 2015

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

I januar presenterte en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe et forslag til en ny, justert finansieringsmodell for Universitets- og H√łyskolesektoren. Fredag f√łr p√•ske la KD fram Stortingsmelding 18¬† ‚ÄĚKonsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og h√łyskolesektoren‚ÄĚ.¬† Mange har ventet med spenning p√• denne meldingen, som skisserer et norgeskart for fusjoner og for fremtidig arbeidsfordeling i universitet- og h√łyskolesektoren. Meldingen inneholder ogs√• regjeringens f√łrste vurderinger av ekspertutvalgets forslag til nytt finansieringssystem.

Den nye finansieringsmodellen skal behandles i Stortinget i forslag til statsbudsjettet for 2016. Ingenting er vedtatt enn√•, men ekspertgruppens rapport og Stortingsmeldingen er likevel tydelige retningsvisere for hvordan regjeringen √łnsker √• p√•virke universitetenes prioriteringer gjennom insentiver og endrete finansieringsmodeller.

Hvordan vil fakultetets √łkonomi p√•virkes av en endret finansieringsmodell?

Stortingsmeldingen varsler at regjeringen vil f√łlge ekspertutvalget r√•d og videref√łre hovedtrekkene i dagens finansieringsmodell med en forholdsvis stor basiskomponent (ca. 70 %) og en resultatbasert del. Enda viktigere for HF og for UiB er det at regjeringen foresl√•r en rekalibrering, dvs. en modell som inneb√¶rer at UiB f√•r akkurat de samme pengene det f√łrste √•ret med nytt system som det siste √•ret med det gamle, men med en mulig forskyvning mellom basis og resultat. I stortingsmeldingen varsles det ogs√• at den resultatbaserte andelen av rammebevilgningen b√łr √łkes over tid.

Det ligger alts√• an til at UiB fortsatt vil finansieres med rundt 70 % basis og at institusjonene selv f√•r ansvar for den interne fordelingen. Dersom universitetsstyret legger til grunn de samme prinsippene for fordeling av budsjettene til fakultetene i den nye modellen som i dag, kommer HF omtrent likt ut. Men det er ikke gitt ‚Äď institusjonene st√•r fremdeles fritt til √• omfordele internt mellom fakultetene.

Den resultatbaserte delen av √łkonomien til fakultetet vil derimot endres p√• flere m√•ter.

Regjeringens viktigste beskjed er at kvalitet skal bel√łnnes og fremmes. Kvalitet er et definisjonssp√łrsm√•l, men i stortingsmeldingen gis noen enkle indikatorer p√• hvordan kvalitet kan m√•les. Studenter som fullf√łrer bachelor- og mastergraden, internasjonal utveksling av b√•de studenter og faglig ansatte og forskningsmidler fra EU, er noe av det utvalget foresl√•r skal gi institusjonene mer penger.

N√•r det gjelder publikasjonsbel√łnning, foresl√•r ekspertutvalget at publisering i tidsskrifter og forlag p√• niv√• 2 skal gi st√łrre uttelling enn i dag og at¬† samforfatterskap skal premieres sterkere. Denne justeringen i publikasjonsbel√łnningen er en konsekvens av at andre fagmilj√ł opplever dagens opptjening av publikasjonspoeng som urimelig. I naturvitenskapelige og medisinske fag har n√¶r sagt alle publikasjoner flere forfattere. HF er sammen med MatNat det mestpubliserende fakultetet ved UiB og fakultetet v√•rt vil nok hevde seg godt ogs√• i det nye systemet. Det er ogs√• mulig at den nye ordningen vil f√łre til en st√łrre andel samforfattede publikasjoner p√• HF. Vi taper noe p√• √łkt vekt¬† p√• samforfatterskap, men vinner p√• √łkt vekt p√• niv√• 2, s√• dette g√•r noenlunde opp i opp.

Mens publikasjonsbel√łnningen fremdeles vil v√¶re en ‚ÄĚkake√łkonomi‚ÄĚ, dvs. en fast sum nasjonalt som fordeles p√• alle institusjonene, vil studiepoengsbel√łnning, doktorgrader og gradsbel√łnning ha en √•pen ramme.

Ekspertpanelet foresl√•r 10.000 for BA-kandidater og 30.000 for masterkandidater. Dette kan bli en utfordring for HF, som i mange √•r har slitt med frafall fra studieprogrammene. HF i Bergen ligger p√• ca. 50 % frafall, ganske likt med mange andre allmenfakulteter p√• og utenfor UiB. Mange av de frafalne studentene forsvinner sv√¶rt tidlig i studiel√łpet, da f√•r vi ikke betalt uansett om det er studiepoeng eller grad som bel√łnnes.¬† Et lite tap for HF blir det nok likevel, men den andre siden av mynten er at √łkt fullf√łring gir oss muligheten til √• bedre √łkonomien v√•r.¬† HF er ingen sinke i kandidatproduksjonen med rundt 300 BA-kandidater i √•ret, men mindre frafall vil skape en litt romsligere √łkonomi.

Ogs√• studiepoengsbel√łnningen foresl√•s endret. √ėkt studiepoengsats for masterniv√• tas bort og man g√•r fra dagens 6 finansieringskategorier til 4 kategorier: klinisk/kunst, lab/utstyr, utdannings- og velferdsfag og teorifag. Det er helt urimelig at disse kostnadskategoriene hovedsakelig f√łlger fakultetsgrenser. De aller fleste HF-fagene havner i laveste kategori. For eksempel er flere av spr√•kfagene undervisningsintensive og derfor kostbare √• drifte, mens arkeologi har fellestrekk med laboratoriefagene.

Det s√•kalte Risa-utvalget fastsatte i sin tid hvordan den nasjonale finansieringsordningen skulle tas ned internt p√• UiB. Dette m√• n√• g√•s opp igjen. Universitetsledelsen vil i √•r sette sammen et eget utvalg, “Risa 2”, som skal fremme forslag om UiBs interne fordelingsn√łkkel. Den interne fordelingen skal gj√łre det mulig √• finansiere UiBs strategiske valg, nye tiltak og byggkostnader.

Mer enn regjeringens nye finansieringsmodell, vil UiBs interne fordelingsmodell v√¶re avgj√łrende for HFs fremtidige handlingsrom. En av flere grunner til at UH-sektoren har en s√•pass stor basistildeling, er at det er knyttet faste kostnader til undervisningen som ikke n√łdvendigvis dekkes inn av en stykkpris per student. HF har mange fag som b√•de er viktige og sm√•, s√• vi har legitime krav √• forsvare n√•r basisbevilgningen og resultatinntektene skal fordeles i et kommende Risa 2 utvalg.

 

 

Skal HF ha profilområder?

March 22, 2015

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

Tverrfaglig forskning er et aktuelt tema både nasjonalt og ved UiB. Dekanatet har vært opptatt av å legge til rette for mer tverrfaglighet i både forskning og undervisning.

For noen m√•neder siden oppnevnte jeg en arbeidsgruppe og ba den dr√łfte om fakultetet v√•rt er tjent med √• bli profilert gjennom overgripende temaer. Jeg ba ogs√• om en dr√łfting av kriterier for utvelgelse av fagovergripende omr√•der og organisatoriske former for tverrfaglig forskning ved fakultetet. Gruppen var bredt sammensatt med representanter fra alle institutt og sentre ved HF. Resultatet er et solid og interessant notat ‚Äď v√•r egen ‚ÄĚhumaniora-rapport‚ÄĚ.

Notatet vil v√¶re en god referanse og et viktig grunnlag for diskusjoner om hvordan vi skal profilerere fakultetet og legge bedre til rette for tverrfaglig forskning. Rapporten dr√łfter fordeler og svakheter med √• satse p√• tverrfaglige profilomr√•der, og refererer til slike strategier ved andre norske og nordiske humanistiske fakulteter. Den fremhever verdien av den autonome forskningen og advarer mot en sterk konsentrasjon av ressursene til tematiske omr√•der, p√• bekostning av den disiplinbaserte og individuelle forskningen. Et viktig poeng er at i v√•r tid n√•r s√• mye av den eksternfinansierte humanistiske forskningen er programstyrt, og ogs√• knyttet til de store samfunnsutfordringene og samfunnsmessig relevans, b√łr universitetet innta en komplement√¶r rolle og verne om den vitenskapelige relevansen.

P√• bakgrunn av kvantitative data har gruppen tentativt identifisert store de facto tverrvitenskapelige felt for HF ved UiB, nemlig: ‚ÄĚeldre tider‚ÄĚ, ‚ÄĚglobalisering, grenseoverskriding og kulturm√łter‚ÄĚ, ‚ÄĚhelse‚ÄĚ, ‚ÄĚklima, ‚ÄĚkonflikt og krise‚ÄĚ, ‚ÄĚhav‚ÄĚ, ‚ÄĚskandinaviske studier‚ÄĚ og ‚ÄĚspr√•kvitenskap‚ÄĚ. Det foresl√•s ogs√• at kunstnerisk utviklingsarbeid blir en egen kategori. Notatet understreker at denne klassifiseringen er tentativ og b√łr behandles med stor forsiktighet. Samtidig oppfordres fakultetet til √• bruke ressurser p√• en systematisk innhenting og presentasjon av forskningsaktiviteten ved HF. Klassifiseringen som foresl√•s er interessant, og den kan v√¶re et godt utgangspunkt for en disiplinovergripende presentasjon av forskningen ved fakultetet v√•rt.

Endelig kommer gruppen med en rekke klare anbefalinger til fakultetet:

  • En etablering av tematiske profilomr√•der ved fakultetet b√łr v√¶re en nedenfra-og-opp-prosess
  • Resultatbaserte omfordelingsmidler (RBO) b√łr kanaliseres tilbake til forskningsaktiviteten
  • Fakultetet b√łr sette av en del av RBO-midlene til √• finansiere utvikling av tverrfaglige forskningsprosjekt etter s√łknad fra fagmilj√łene
  • Fakultetet b√łr sikre at tverrfaglige forskergrupper kan opprettes uhindret p√• tvers av institutt, senter, fakultet og forskningsinstitusjoner
  • Tverrfaglig forskning m√• sees i sammenheng med tverrfaglig undervisning
  • Ordningen med sm√• driftsmidler b√łr videref√łres
  • Synliggj√łring og etablering av tematiske profilomr√•der b√łr v√¶re adskilte prosesser
  • Fakultetet b√łr utarbeide en helhetlig strategi for presentasjon og formidling av forsknings- og undervisningsaktiviteten
  • Fakultetet b√łr ogs√• utarbeide en systematisk oversikt over den tverrfaglige forskningsaktiviteten

Jeg anbefaler alle å lese rapporten, her er den:

notat tematiske profilområder

 

 

 

Fakultetssamfunnet

December 15, 2014

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

Det humanistiske fakultet har sterke fagmilj√łer som publiserer bredt og smalt. Vi bidrar med 23 % av alle publikasjonspoeng ved UiB, vi har mange synlige og aktive formidlere blant de sterke forskerne v√•re. Islam-historiker og professor Knut Vik√łr fikk velfortjent fakultetets formidlingspris i h√łst.¬†Ugleprisen, Universitetets pris for utdanningskvalitet, gikk i h√łst til studieemnet Praktinf.

Studiekvaliteten v√•r m√•les p√• gjennomstr√łmning og andre kvantitative parametere, samt p√• evalueringer og unders√łkelser av bl.a. ¬†studentenes trivsel, helse og jobbtilfredshet etter endt utdanning o.l. Neste √•r skal vi arbeide m√•lrettet med studentrekruttering, gjennomstr√łmning og studiekvalitet. I arbeidet med √• levere samfunnsrelevant utdanning og f√• studentene gjennom skal vi fremheve den forskningsbaserte undervisningen som v√•rt s√¶rlige fortrinn.

Relevans er ikke det samme som umiddelbar nytte.¬†Professor Eivind Tj√łnneland bidrar til √• gi humaniora-debatten et l√łft, med sin artikkel i Morgenbladet (48/2014): “√Ö tenke over hva spr√•k er, gj√łr det ikke lettere √• lage middag eller √• finne den rette partner. Men nytte er noe mer enn bare form√•lsrasjonell handling. Det er nyttig at borgerne kan snakke sammen ved √• referere til tidligere problemformuleringer og historiske erfaringer. Felles historie og spr√•k er det som holder et samfunn sammen.” Kan vi bidra sterkere til √• gj√łre de ferske studentene trygge p√• de humanistiske fagenes relevans og verdi?

Ungdomskullene som n√• starter studiene sine hos oss, er vant til √• produsere skriftlig og digitalt, presentere muntlig og multimedialt. Jeg tror at de har store forventninger til et universitetsstudium og at de er innstilt p√• √• yte gjennom hele semesteret. De er vant til det. Vi kan ikke, og skal heller ikke, f√łlge studentene opp like tett som man gj√łr i skolen. Et universitetsstudium skal preges av et selvstendig driv. Men jeg tror at vi m√• bli flinkere til √• invitere studentene aktivt inn i universitetsamfunnet. Universitetsamfunnet er noe √• v√¶re stolt over, og det skal ikke deles opp i studentenes samfunn og de ansattes samfunn.

Kan vi s√łrge for at v√•re studenter fra f√łrste dag av blir bevisst at de er kommet til et l√¶rested hvor det forskes, hvor de kan forvente √• bli invitert med p√• og bli konfrontert med forskning? Hvor de vil bli oppfordret til kritisk tenkning og selvstendig kunnskapsjakt?

Det organisatoriske rammeverket rundt konferansene og seminarene vi arrangerer, blir stadig mer profesjonalisert: p√•meldingsavgifter, calls, abstracts, lunsjer og arrangementer fastsettes m√•nedsvis p√• forh√•nd. Virker dette som terskler som hindrer spontan og selvf√łlgelig studentdeltakelse? Kan vi gj√łre noe mer for √• inkludere studentene i fagseminarene og konferansene vi arrangerer? Kan de i st√łrre grad ogs√• f√• aktive roller i og under konferansene v√•re?

Kan vi bli mer bevisste p√• √• bruke og vise frem egen forskning til studentene, alts√• ikke bare l√¶reb√łkene vi har forfattet, men ogs√• den smalere artikkelen, og dessuten veien frem mot en artikkel: tankeprosessen, tvilen, hypotesene, metodene? Det er jo dette som er v√•r arbeidsform, v√•rt ‚ÄĚlaboratorium”. Kan vi invitere gode kolleger fra andre fagmilj√łer inn i forelesningene v√•re, lage samtaleforelesninger? Kan vi vurdere andre undervisningsformer enn tradisjonelle forelesninger og seminar, slik at studentene i enda st√łrre grad blir oppmuntret til egen aktivitet?¬†Studentene som kommer til oss, har god digital kompetanse. Kan vi alle gj√łre litt for √• styrke v√•r egen digitale undervisningskompetanse? Den store satsingen DigUiB kan bidra.

Vi har mange unike arkiver, vi har et godt universitetsbibliotek, som huser et nytt skrivesenter. Er vi tilstrekkelig kjent med disse ressursene, at det √• kunne h√•ndtere s√łkemotorer og arbeide i arkiv er et h√•ndverk og ferdigheter som m√• l√¶res, og som kan styrke utdanningen vi gir?

Og: kan vi av og til droppe innom Ad fontes og slå av en prat med studentene? Det er ikke sikkert, men det kan hende at de vil synes at det er interessant.

 

Universitetet i Bergen
Dekan ved Det humanistiske fakultet
E-post: dekan@hf.uib.no