Arkiv for kategorien: ‘Einar Thomassen’

FAKULTETET HAR F√ÖTT EN NY STRATEGI

December 6, 2015

Den 24. november vedtok fakultetsstyret en ny strategisk plan for 2016-2022.

Det har v√¶rt arbeidet lenge med denne planen i dekanatet. Institutter, sentre, stipendiater og studenter har kommet med viktige innspill underveis; fakultetsstyret har dr√łftet forel√łpige utkast. En bredt forankret prosess har ledet fram mot det¬†endelige plandokumentet, som ikke bare skal tjene som et overordnet styringsredskap for fakultetsledelsen, men ogs√• b√¶re fram v√•re felles m√•l og visjoner for fakultetets framtid.

Fakultetet v√•rt kjennetegnes av stor faglig bredde. Det er et klassisk humanistisk fakultet p√• et breddeuniversitet. Dette gir oss et rikt studietilbud, bredspektret forskningsekspertise og mange muligheter for tverrfaglighet. Dette er verdier vi m√• ta vare p√• og skal f√łre videre. Men for √• f√• det til, m√• vi mestre de utfordringene humanistiske fag st√•r overfor i dag. Det handler om √• sikre √łkonomien. Det handler om √• bli enda bedre p√• forskning og undervisning. Det handler om √• vise v√•r samfunnsrelevans enda tydeligere.

Alt dette henger sammen. √ėkonomien v√•r krever mer eksterne forskningsmidler og bedre rekruttering til studiene. Studentrekrutteringen avhenger i sin tur av at vi greier √• skape attraktive l√¶ringsmilj√łer. Vi m√• ha varierte og moderne undervisningsformer. Vi m√• skape inkluderende og motiverende studiefellesskap p√• hvert fag. Vi m√• ha studietilbud som ber√łrer, danner og utdanner for arbeidslivet.

I forskningen trenger vi √• v√¶re offensive. Vi m√• arbeide langsiktig, planmessig bygge sterke milj√łer, utnytte bedre v√•r tverrfaglige kompetanse internt og v√•re nettverk eksternt. Nysgjerrighetsdrevet grunnforskning og utfordringsdrevet forskning skal utfylle hverandre. Vi skal engasjere oss i universitetets felles satsningsomr√•der og vi skal ta ut flere ressurser fra nasjonale og europeiske kilder.

Vi skal ha en aktiv internasjonaliseringspolitikk både i utdanning og i forskning. Samtidig skal vi bidra til utviklingen av vårt eget samfunn. Vi skal ha nær kontakt med skole og arbeidsliv og våre kunnskaper skal være ressurser for et opplyst og reflekterende samfunnsliv.

Dekanatet vil takke de mange som har bidratt til utformingen av strategiplanen. Den gir oss et fast grunnlag for det viktige arbeidet vi alle har foran oss for å styrke og videreutvikle de humanistiske fagene i årene som kommer.

Se strategien her: DET HUMANISTISKE FAKULTETS STRATEGISKE PLAN 2016-2022

Margareth Hagen, Einar Thomassen og Claus Huitfeldt

 

 

Studentar og forsking

March 25, 2014

Einar_TommesenAv prodekan for forskning og formidling Einar Thomassen

Skal studentar l√¶re om forsking? Sj√łlvsagt skal dei det. Vi har jo forskingsbasert undervisning p√• universitetet; det likar vi i alle fall √• tru. Hj√• oss skal studentane l√¶re seg vitskapleg metode og argumentasjon. Dei skal bli kjende med forskinga i faget dei studerer, oppdaterte p√• den seinaste kunnskapen i kvart emne. Helst skal dei f√• pr√łve seg som forskarar sj√łlve ogs√•.

Men er det slik? Ikkje heilt, skal vi tru UiB-student 2013. Der st√•r det mellom anna (s. 31‚Äď33, 46) at dei fleste studentane p√• fakultetet v√•rt ikkje tykkjer at dei har noko s√¶rleg kontakt med forskinga i faget dei studerer. Berre 14% av bachelor-studentane p√• HF seier at forsking har inng√•tt som ein del av studiet. Meir enn 60% svarer at dei har d√•rleg kjennskap til forskinga p√• instituttet der dei studerer, og berre 10% meiner dei veit godt kva l√¶rarane deira forskar p√•. Andre fakultet sk√•rar monaleg betre enn oss p√• denne unders√łkinga (berre jus ligg l√•gare).

Dette er ikkje bra nok. Rett nok finst det skilnader mellom faga og fakulteta som kan vere med p√• √• forklare kvifor studentane p√• medisin, realfag og psykologi har meir direkte kontakt med forsking enn HF-studentane. Det ligg kan hende betre til rette for s√•kalla ¬ęstudentaktiv forsking¬Ľ n√•r laboratoriearbeid er ein del av sj√łlve studiet, enn det gjer i bokfag som litteraturvitskap og historie. Men eg er ikkje overtydd om at ein har utnytta alle moglegheitene p√• HF-faga heller. Kunne ein ikkje tenkje seg, til d√łmes, sm√• feltarbeid som del av bachelor-studiet i fag som kulturvitskap og nokre av spr√•kfaga? Ei lita arkivunders√łking i historie, kanskje? For ikkje √• tale om alt ein kan gjere med det som ligg p√• nettet: ein student skreiv ei fin oppg√•ve for meg ein gong om korleis Koranen og Torahen vart presentert p√• ulike nettstader.

I masterstudiet forventar vi sj√łlvsagt at studentane gjer eit eige forskingsarbeid. Men p√• bachelor-niv√•et er det nok √≤g eit st√łrre rom for studentaktiv forsking enn i dag, om vi f√łrst byrjar √• tenkje i dei banane.

UiB-student 2013 fortel oss √≤g at vi har forbetringspotensial p√• to andre punkt. Det eine er at undervisninga ikkje alltid ser ut til √• vere forskingsorientert nok. Det handlar om √• kunne problematisere, √• legge fram ulike syn p√• ei sak, √• gje studentane argument for og imot ulike tolkingar og forklaringar, √• gjere greie for kjeldene til den kunnskapen vi l√¶rer dei. Vi har mange framifr√• l√¶rarar p√• fakultetet som underviser nettopp slik. Men skal vi tru unders√łkinga, er det likevel for mange studentar som ikkje opplever at kunnskapen dei f√•r, spring ut av ein forskingsprosess som er i stadig r√łrsle.

Det siste punktet er at studentane veit for lite om forskinga til l√¶rarane sine. Dette kan ein nok seie sl√•r begge vegar, ettersom det ikkje er vanskeleg √• finne slik informasjon om ein f√łrst bryr seg med √• leite. Kanskje er problemet heller at studentane ikkje oppfattar forskingsinteressene til l√¶rarane som relevante for det dei studerer. Men slik b√łr det ikkje vere. Det l√¶rarane brenner for i forskinga si, er ein ressurs som √≤g kan brukast til √• tenne studentane. Fagdagar der l√¶rarane fortel om forskinga si, er sj√łlvsagt ein m√•te √• f√• til dette p√•. Men end√• betre er det kan hende om ein kan f√• det til slik at den eigne forskinga √≤g f√•r kome til orde i den vanlege undervisninga, og i opplegg til studentaktiv forsking.

 

Horisont 2020

February 13, 2014

Einar_TommesenAv prodekan for forskning og formidling Einar Thomassen

Mye handler om Horisont 2020 for tiden. EUs nye forskningsrammeprogram er nå på skinner, og de forskningspolitiske forventingene er sterke om at Norge skal hevde seg der. Det gjelder også UiB, og det gjelder HF. Universitetsledelsen satser offensivt på at UiB-forskere skal få gjennomslag i H2020. Se senest rektoratets blogg 11.2.2014.

Humanister kjenner seg lett fremmed i dette landskapet. Bes√łker man hjemmesiden¬†Horizon 2020¬†f√łler man seg nok ikke umiddelbart velkommen som humanioraforsker. G√•r man videre til ‚ÄôFind your area‚Äô og klikker p√• ‚ÄôSocial Sciences and Humanities‚Äô, kan f√łlelsen lett bli forsterket. Hva har humanistisk forskning √• bidra med n√•r det gjelder helse, transport, klima, offentlig forvaltning eller teknologisk innovasjon i n√¶ringslivet? Hvor blir det av det vi kan noe om: litteratur, kunst og musikk, historiens lange linjer, spr√•k? Det er klart at det vitenskapssynet som er dominerende i H2020 passer d√•rlig for humaniora. Humanistisk vitenskap er ikke prim√¶rt probleml√łsende i instrumentalistisk forstand. Den frembringer kunnskap som n√•r den blir formidlet og spredd har √•penbare samfunnsmessige effekter, men som i sin egenart ikke er instrumentell.

Vitenskapssynet i H2020 verken kan eller skal bli ledende for forskningen p√• HF. Eksternt finansiert forskning utgj√łr dessuten en relativt begrenset del av totalforskningen p√• v√•rt fakultet, som samlet sett er ganske omfattende. Like fullt vil det v√¶re feil √• se bort fra de mulighetene H2020 gir oss. Ser man n√¶rmere etter, er det √•pnet et rom for ‚ÄôEuropean cultural heritage, history, culture and identity‚Äô, der v√•re fag √•penbart innbys til √• spille en hovedrolle. Men ogs√• p√• andre felter i programmet tror jeg det finnes flere muligheter for oss enn vi i utgangspunktet innbiller oss, om vi tenker n√¶rmere etter.

Det handler litt om √łkonomi, for det er ikke til √• komme bort fra at eksternfinansiert forskning kommer til √• bli en noe viktigere inntektskilde for fakultet i tiden fremover. Men viktigere enn det, er at H2020 gir oss muligheter til √• gj√łre bedre forskning, ogs√• som humanister: Vi kan bygge internasjonale forskernettverk som bringer oss i n√¶rkontakt med forskningsfronten i v√•re fag. Vi utfordres til √• tenke tverrfaglig og til √• ta inn over oss innsikter fra psykologi, naturvitenskapene, juss og samfunnsfagene. Og vi utfordres til √• tenke relevans p√• nye og flere m√•ter enn f√łr.

Noen HF-milj√łer har tatt utfordringen og forbereder allerede prosjekter innenfor H2020. Men vi √łnsker oss flere. Det er betryggende √• vite at vi har et godt st√łtteapparat i Forskningsadministrativ avdeling, som kan vise vei i den byr√•kratiske og prosjekttekniske jungelen. Ogs√• i fakultetsadministrasjonen styrker vi n√• de forskningsadministrative st√łttefunksjonene. Utfordringen ligger n√• p√• instituttene og i de enkelte fagmilj√łene til √• gripe de mulighetene H2020 gir for internasjonal nettverksbygging og faglig fornyelse.

 

Universitetet i Bergen
Dekan ved Det humanistiske fakultet
E-post: dekan@hf.uib.no