IMPACT

Margareth_hagen

 

Hvor stor impact har forskningen ved HF?

Forrige uke meldte HF inn forskergrupper til Forskningsrådets humanioraevaluering (HUMEVAL). Denne måneden arbeider vi med fase 2 i evalueringen: vi skal melde inn fagområder, beskrive strategier for tilrettelegging og bygging av forskningsmiljøer og vise forskningens impact. På strengt tilmålte skjemaer skal vi melde inn eksempler på forskning ved fakultetet som har hatt dokumenterbar samfunnsrelevansog ført til endringer i samfunnet. Det er en ny øvelse for oss. Det er en anledning til å vise frem mangfoldet og bredden i humanioras virkefelt.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på forskningens impact, samfunnseffekt. Arbeidet med denne delen av evalueringen oppleves også som en konkretiseringsøvelse vi sjelden gjør. Nå skal vi ikke skrive om humanioras dype og grunnleggende innflytelse, slik man ofte gjør når våre fagområder skal forsvares eller hylles. Vi skal slippe å gjenta at humanistisk forskning forvalter og tolker historien, at den ser de store sammenhengene og behersker fortolkende, kritiske og begrepsartikulerende metoder, at innsikt og verdier som forvaltes av humanistiske fag er grunnleggende for samfunnets velferd og demokrati. Nå skal vi gi avgrensede og konkrete eksempler fra forskning utført ved HF i Bergen. Vi skal melde om at forskning har vist hvordan utstillinger ved samiske museer forholder seg til den samiske forståelsen av tid og slik skapt bevissthet om dette, at forskere fra HF, i samarbeid med KODE, har laget utstilling om kunst- og kunstpolitikk i Det tredje riket og i det okkuperte Norge. Vi kan melde at forskere ved HF bidrar til bevisstgjøring om språkets og ungdommens rolle i klimapolitikken, at lokale miljøer har vært en kunnskapsleverandør til Midtøsten-politikken og gitt viktige bidrag til medisinsk etikk. Andre forskere har laget grammatikker og lærebøker for nesten utryddede språk i Mellom-Amerika, andre igjen har utviklet metoder for språktesting og språktester, mens musikkterapimiljøet har skapt nye behandlingsmetoder for psykisk sykdom. Dette er bare et utvalg eksempler.

Jeg tror at den nasjonale innmeldingen av impact-cases vil bidra til gjøre humanistisk forskning mer begripelig og synlig. Denne kartleggingen vil vise mangfoldet i humanioras samfunnsbigrag og hvor bredt HF favner. Da passer det fint at vi i løpet av våren også skal spille inn momenter til Stortingsmeldingen om humaniora. Impact-registreringen bør derfor sees på som et kollektivt nasjonalt prosjekt. Bredde og mangfold er en svært viktig kvalitet ved humaniora – samfunnet er mangfoldig, komplekst og globalt. Vi kan ikke overlate kunnskapsforvaltingen av historie, kultur og samfunn til politiske partier, interesseorganisasjoner, markedskrefter og globale medieaktører. Derfor blir også bredden i impact-eksemplene en viktig fremvisning av humanioras samfunnsbidrag og verdi.

Samtidig må vi være klar over hva en oversikt over impact-cases ikke gir. Den måler ikke hvor fremragende forskningen er, selv om den gjerne sammenfaller med sterk forskning. Registreringen av impact-cases måler heller ikke den bredere formidlingen som er en vesentlig del av humanioras samfunnsbidrag. I høst bidro filosofene til å rydde opp i den offentlige debatten om flyktningkrisen ved å minne om begrepene sinnelagsetikk og konsekvensetikk. Dette samfunnsbidraget er ikke et eksempel på forsknings-impact, men det viser påvirkningen fra kunnskapen humaniora forvalter.

Det er grunn til å følge med på hvilken rolle kartleggingen av impact tiltenkes i norsk forskningspolitikk i de kommende årene. Hvor tungt vil samfunnsmessig impact vektes i den fremtidige vurderingen av forskningsprosjekter? Humanistisk forsknings virkning er dessuten sjelden kvantifiserbar. I Norge registrerer vi ikke hvor mange bøker vi selger, hvor mange tilhørere vi har på arrangementene på litteraturhusene eller bibliotekene. På vei ut av salen etter en debatt hvor forskere har medvirket, blir ikke publikum konfrontert med spørreskjema hvor de bes om å gjøre rede for eget utbytte.

I Storbritannia er impact en vesentlig del av evalueringen av universitetene, av REF (Research Exellence Framework). Her vektes vitenskapelig kvalitet 65 %, forskningsmiljø 15 % og impact 20 %. 2014-registreringen av impact kostet sektoren 55 millioner pund, og la beslag på store ressurser ved institusjonene. Mulighetene for strategisk tilpasning er mange. Britisk universitetspolitikk er ikke et pilot-eksperiment, men en kanarifugl i gruvene, skriver Stefan Collini, en av de argeste kritikerne av markedstilpasningen i den britiske universitetspolitikken (Collini, ”Sold Out”, London Review of Books, 35, no. 20 (2013)).

Helen Small, professor i engelsk litteratur og forfatter av The Value of Humanities (2013), hadde en sentral rolle i University of Oxfords registrering av humanistiske impact cases i 2014. 11. mars kommer Helen Small til Bergen for å snakke om sine erfaringer og om impacts rolle i den britiske forskningspolitikken. Jeg håper dette temaet engasjerer.

 

Skriv et svar

Universitetet i Bergen
Dekan ved Det humanistiske fakultet
E-post: dekan@hf.uib.no