HFs STUDIEPROGRAMMER

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

P√• fakultetsstyrem√łtet 24. november ble det vedtatt en ny strategi for fakultetet. Strategien var ¬† gjennomarbeidet og fikk bred og enstemmig tilslutning. Det var derimot to andre saker som dominerte m√łtet, og som har preget dagene mine de siste ukene: fakultetets vanskelige √łkonomi og utformingen av et nytt prosjekt som skal revidere fakultetets studieprogramportef√łlje. F√łrstkommende fakultetsstyrem√łte (utsatt til 16. desember) legger vi fram orientering og plan for gjennomf√łring av dette prosjektet.

√ėkonomien og studieprogramprosjektet henger sammen, men gjennomgangen av studieprogrammene handler ogs√• om annet enn √łkonomi. En kritisk gjennomgang av sammensetningen av og strukturen p√• studieprogrammene handler om √• se mye lenger frem enn til neste budsjett√•r. Fakultetet skal ha sterke og langsiktige fagmilj√łer, forskningen skal ha rause rammer og studentene skal tilbys gode studiemilj√łer. HF i Bergen skiller seg ut ved √• ha sv√¶rt forskningsdisiplinbaserte studieprogrammer. Den forest√•ende revisjonen av studieprogrammene v√•re vil evaluere og stille sp√łrsm√•l ved denne innretningen. Sp√łrsm√•lene bunner i ressursbehov, kvalitet og tverrfaglighet. Tverrfaglige studieprogrammer kan ogs√• ha en bredere samfunnsrelevans enn de rent disiplinbaserte.

Fakultetet har en fagbemanningsplan som sier at ingen studieprogrammer skal ha færre enn tre ansatte. Hensikten med dette prinsippet var å verne om de såkalte småfagene, og som en konsekvens av dette har fakultetet mange studieprogrammer med få ansatte. Det er svært vanskelig å drifte et helt studieprogram opp til Ph.d-nivå med bare tre ansatte. Slike studieprogrammer krever utstrakt bruk av vikarer, og blir derfor sårbare på mange vis.

Samtidig er den faglige bredden noe vi skal verne om. Men et studieprogram er ikke det samme som et fag. Vi vil bevare bredden i forskningsfag, men ha f√¶rre og st√łrre studieprogrammer. Det blir en balansekunst.

Det er den faglige bredden ved HF som gj√łr UiB til et klassisk, europeisk breddeuniversitet. Det er en sv√¶rt viktig kvalitet ikke bare for fakultetet, men for hele universitetet. Spr√•kfagene er s√¶rlig s√•rbare. De er dyre og underfinansierte, blant annet fordi de er plassert i laveste fagfinansieringskategori. For √• kompensere bl. a. for dette f√•r v√•rt s√łsterfakultet ved UiO et tilskudd fra det sentrale budsjettet til √• drifte spr√•kfagene. Det er rimelig at UiBs fremtidige budsjetter tar st√łrre hensyn til prisen for bredden, dersom universitetet √łnsker den.

Det er umulig å forestille seg UiB uten et sterkt HF.

M√•lene for dette prosjektet er derfor langsiktige: Vi skal videreutvikle og styrke kvaliteten i forskningen og utdanningen. Vi skal gj√łre v√•rt for √• f√• bedre og mer stabile √łkonomiske rammer. Vi skal f√• ned det store vikarbehovet. Vi skal lage et mer fleksibelt utdanningstilbud med tettere samarbeid mellom fagene. Vi skal ikke g√• p√• akkord med v√•re verdier og kvaliteter.

Jeg for min del skal gj√łre s√• godt jeg kan for √• sikre at denne viktige prosessen blir inkluderende og bredt forankret. Det betyr god informasjon, arbeidsgrupper, allm√łter, fagm√łter, h√łringsrunder ‚Äď men kanskje enda viktigere: takh√łyde for motforestillinger og diskusjoner.

 

Tags: ,

2 kommentarer til “HFs STUDIEPROGRAMMER”

  1. Trond Lossius Svarer:

    Griegakademiet uten Grieg?

    Hva hadde Vestlandets musikkliv v√¶rt uten Edvard Grieg, Ole Bull, Harald S√¶verud, Geirr Tveit, eller Fartein Valen? Eller la oss stille et nytt sp√łrsm√•l: Hva hadde Vestlandet v√¶rt uten Troldhaugen, Festspillene i Bergen, Den Nationale Scene, Bergen Filharmoniske Orkester, det rike musikklivet i Bergen, kort sagt kulturlivet som besjeler og trekker unge mennesker, bes√łkende og turister hit?

    Norske komponister har gjennom historien i stor grad tatt initiativ til eller bidratt med avgj√łrende drahjelp i etableringen av det som i dag er ryggraden i norsk kultur. Komponistene har v√¶rt en drivkraft med stadig nye id√©er, nye initiativ og nye entrepriser. Sentralt er musikken. Ny og uh√łrt musikk. Men samfunnsengasjementet og gr√ľnderskapet har som arven etter Ole Bull og Edvard Grieg sirkulert i komponistblodet i godt over 100 √•r.

    Slik ogs√• i Bergen der komposisjonsutdannelsen p√• Griegakademiet st√•r sentralt. De siste ti√•rene har unge musikere som √łnsker √• utdanne seg som komponister kunnet velge mellom Griegakademiet i Bergen og Norges Musikkh√łgskole i Oslo. Begge steder har fungert som kraftsentre for den nye norske musikken og har siden oppstarten p√• 80/90-tallet bidratt til en revolusjonerende niv√•heving. Komponister som Rolf Wallin, √ėrjan Matre og Maja Ratkje, samt Ruben Sverre Gjertsen og Jan Erik Mikalsen fra Griegakademiet har sammen med Ultima, Borealis, BIT20, BrassWind, Avgarde og en ny generasjon norske musikere ikke bare gitt landet en moderne og oppdatert identitet, de har levert vektige bidrag til lyden av nye Norge. De unge komponistene p√• Griegakademiet blir tidlig tatt inn i samarbeid med ensembler som BIT20 og SFMK, og har v√¶rt med p√• √• danne et kunstnerisk milj√ł i Bergen som har vakt oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt.

    N√• har imidlertid styret ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Bergen vedtatt √• trekke ut kontakten p√• den kreative generatoren som komposisjonsutdannelsen p√• Griegakademiet er. Etter at den engasjerte lederen for komposisjonsutdannelsen, Morten Eide Pedersen, d√łde br√•tt i fjor h√łst, har stillingen hans st√•tt ledig. Den ble nylig utlyst, men styret ved HF har vedtatt √• stoppe ansettelsesprosessen og sette stillingen p√• vent. Griegakademiet som selv kan vise til fremgang, blir rammet av en svekket √łkonomi p√• HF som f√łlge av manglende publisering i andre fakulteter.

    Vedtaket truer eksistensen til komposisjonsutdannelsen p√• Vestlandet. √Ö ramme komposisjonsutdannelsen p√• denne m√•ten, kan f√• store konsekvenser ikke bare for Vestlandsregionen, men for landets musikkliv som helhet. Det vil ikke lenger eksistere et konkurrerende alternativ til Musikkh√łgskolens komposisjonsutdannelse. F√¶rre ungdommer vil kunne utdanne seg og fordype seg i det √• skape musikk. De unike b√•ndene mellom det kreative musikkmilj√łet i Bergen og det internasjonale nettverket til komposisjonsutdannelsen vil forsvinne. Den n√łdvendige fornyelsen som enhver musikkultur er avhengig av, vil bremse opp

    Komposisjonsutdannelsen i Bergen har vært av stor betydning for flere av våre beste komponister, musikere og ensembler i hele landet. På Griegakademiet har ikke bare ny musikk blitt til; nye samarbeid mellom musikere og komponister har skapt ensembler, konserter, konsertserier og festivaler. Fremtidens musikkliv skapes på steder som Griegakademiet.

    Det er arven etter Edvard Grieg som n√• trues om HF trekker tilbake stillingen som f√łrsteamanuensis i komposisjon. Nordens mest kjente komponist gjennom tidene er det skapende navet i musikkutdannelsen i Bergen.

    Om UIB velger å trekke stillingen i komposisjon ut av Griegakademiet, trekker de samtidig Grieg ut av Griegakademiet.

    T√łr Universitetet i Bergen virkelig det?

    Komponistene i Bergensregionen
    Ketil Hvoslef
    Jostein Stalheim
    Glenn Erik Haugland
    Knut Vaage
    Torstein Aagaard-Nilsen
    Eilert T√łsse
    Ruthe Bakke
    Sigurd Fischer Olsen
    Ruben Sverre Pedersen
    Else Olsen Storesund
    Trond Lossius
    Rebecke Ahvenniemi
    √ėrjan Matre
    √ėyvind Torvund
    Stephan Meidell
    med flere.

    Nåværende og tidligere Komposisjonstudenter på Griegakademiet
    Solveig S√łrheim
    Craig Farr
    Emil B√łr√ł
    David Skinner
    Anders R√łshol (n√•v√¶rende leder i NMK)
    Tor Erik Hellesen
    m.fl.

    Halldis R√łnning, Avgarde
    Lars Ove Toft, BEK
    Bernt Bauge, Bergen Filharmoniske Orkester
    Alwynne Pritchard, BIT 20
    Peter Meanwell, Borealis festival
    Ole J√łrgen Furdal, Fartein Valen-festivalen
    Anders Beyer, Festspillene i Bergen
    √Öse Hedstr√łm, Norsk Komponistforening
    Anne Hilde Neset, Ny Musikk
    Eva Pftzenmeier, Ny Musikk Bergen
    Sj√łforsvarets Musikkorps
    Sigurd Sandmo, Komponisthjemmene, KODE
    Lars Petter Hagen, Ultimafestivalen

    Innlegget er også publisert i Bergens Tidende og på Ballade.no.

  2. Margareth Hagen Svarer:

    Jeg forst√•r frustrasjonen. Stansingen av denne ansettelsesprosessen m√• sees i sammenheng med fakultetets √łkonomi. Mange av v√•re fagmilj√łer rammes av kuttene. Neste √•r blir krevende, og vi m√• gj√łre det vi kan for √• f√• et budsjett i balanse. Et enstemmig fakultetsstyre vedtok derfor at tilsettingsprosessen i utlyst stilling i komposisjon stanses. Stansede stillinger, samt stillinger som er planlagt utlyst i tr√•d med den langsiktige faglige bemanningsplanen utsettes og tas opp til ny vurdering i budsjettet for 2017. Vi er n√• i gang med √• ferdigstille neste √•rs budsjett som skal legges fram for Fakultetsstyret 16 desember. Budsjettframlegget vil ogs√• foresl√• vikarmidler for denne og andre stillinger.

Skriv et svar

Universitetet i Bergen
Dekan ved Det humanistiske fakultet
E-post: dekan@hf.uib.no