Hard Times

Margareth_hagen

 

Av dekan Margareth Hagen

Det er snart ferie, men før jeg blogger av, vil jeg gjerne orientere litt om HFs økonomi.

Jeg har forståelse for at mange er urolige for situasjonen og spør etter årsakene. Som mange av dere nok har registrert, regner vi i år med å ende opp med et underskudd på over ti millioner. Vi har satt inn sparetiltak og vet ennå ikke nøyaktig effekten av disse. Bare for et par år siden hadde fakultetet store overskudd. Hva er det som har hendt?

HF har fått redusert budsjettene sine ganske kraftig, det dreier seg om rundt tjue millioner på to år. I år er grunnbudsjettet kuttet med rundt ti millioner, eller for å være helt presis: Vi får det samme nominelle beløpet som i fjor, men lønns- og priskompensasjonen på rundt ti millioner er inndradd. Da vi satt med et stort overskudd i 2013 ble det besluttet å bruke disse pengene på postdoktorer – for ikke å binde opp fakultetets økonomi ved å ansette fast. Nå viste det seg at pengene forsvant veldig raskt, og selv utgifter til postdoktorer tar det noen år å bygge ned igjen, særlig fordi tilsettingene i disse stillingene kom sent på plass.

Hvorfor forsvinner pengene fra HF? Dette dreier seg dels om kutt som kommer ovenfra, fra departementet og omfordelingskutt ved UiB, men dels også om forhold vi selv kan påvirke. Siv Jensens såkalte «effektiviseringskutt» koster oss nesten to millioner, mens UiB sitt eget «strategikutt» – som er ment å skaffe rom til sentrale satsinger innen forskning, undervisning og administrasjon – fører til et kutt i grunnbudsjettet på over fem millioner. Det vi kan påvirke selv, er resultatuttellingen for utdanning og forskning, hvor vi nå er inne i en bølgedal. Disse belønningsmidlene kommer med en tidsforsinkelse – søkertallene til HF er på vei opp igjen, men det tar et par år før det slår fullt inn i økonomien vår. Forskningen på HF går det på mange måter bra med, men det som gjør at vi straffes økonomisk, er at vi har fått inn færre EU- og NFR-prosjekter. Vi har hatt ett ERC-prosjekt ved fakultetet, og det er på vei mot avslutning uten at noe nytt prosjekt er på plass – og det merkes økonomisk. Resultatuttellingen svikter med rundt fire millioner.

Svært mange av fakultetene ved UiB opplever tilsvarende kutt i økonomien sin i disse dager. Når vi korrigerer for størrelsen på fakultetene, er SV-fakultetets budsjetterte underskudd på sju millioner omtrent det samme som ti, elleve millioner i minus hos oss. Noen fakulteter har imidlertid satt på bremsene noen måneder tidligere enn oss, slik at underskuddene reduseres. Nå kommer kuttene for fullt til oss.

Fakultetets økonomi var det viktigste temaet på Fakultetstyremøtet forrige uke. Her fikk styret blant annet presentert regnskapsrapport og den nye, langsiktige bemanningsplanen som skal vare fram til 2018. Fakultetets røde tall får automatisk konsekvenser for bemanningen vår. Bemanningsplanen søker å regulere størrelsen på fagene etter aktivitet og resultater i forskning og utdanning. Styret vedtok å trekke inn 6 årsverk etter avgang neste år, mens det opprettes 1,3 nye stillinger. Vi trekker stillinger ved naturlig avgang, når fagdimensjoneringsmodellen tilsier at et fag er for høyt dimensjonert. I tillegg vil vi trekke inn 7 postdokstillinger etter hvert som disse blir ledige de neste årene. Vi vil også trekke inn to administrative stillinger som blir ledige i perioden, og ellers vurdere å trekke inn stillinger ved uforutsette vakanser dersom gjeldende fag er for høyt bemannet i følge fagdimensjoneringsmodellen. For å komme nærmere balansen har vi også bedt alle enhetene om å redusere vikarbruk, utsette tilsettinger i stipendiatstillinger og redusere reisevirksomheten i år. Vi ber samtidig om at den faglige virksomheten rammes mest mulig skånsomt. Det er en veldig vanskelig balanseøvelse – vi må ikke spare oss fattige gjennom å redusere kvaliteten. Kvalitet i utdanning og forskning er jo kjernen i samfunnsoppdraget vårt, men det er også viktig for de langsiktige finansene våre.

Bemanningsplanen vår er god fordi den tjener husfreden og den sikrer bredden i fagtilbudet. Samtidig kan den virke lite fleksibel, siden den ikke gir stort handlingsrom for strategiske valg. Fakultetsstyret diskuterte prinsippene bak den eksisterende bemanningsplanen (2016-2018). Det var enighet om at fakultetet skal evaluere modellen og se om man kan komme fram til en ny bemanningsplan, som også kan åpne opp for mer samarbeid på tvers av fagene og instituttene. Innen utgangen av året vil vi sette ned en arbeidsgruppe som skal arbeide fram en revidert eller en ny bemanningsmodell.

For å si det på en annen måte: Fakultetets grunnbudsjett er på rundt 350 millioner. Hvis vi er tvunget til det, kan vi ta kutt på ti, tjue millioner uten å gå til grunne. Det er verst på kort sikt, når kuttene rammer tilfeldig der det blir en pensjonering eller noen andre utgifter av en eller annen grunn er mulig å kvitte seg med. På litt lengre sikt kan vi områ oss slik at kuttene ikke rammer kjernen i det vi holder på med for sterkt. Samtidig må det understrekes at det er en grense for hvor store kutt fakultetene kan påføres før grunnvirksomheten tar skade, den grunnvirksomheten som er helt essensiell for at de tverrfaglige satsingene skal bli vellykkete. «Husleie» på UiB settes etter hva slags investeringskostnader UiB har på byggsiden, så det er også klart at en for sterk byggeaktivitet kan være krevende for grunnenhetene.

Siden det straks er sommer, får vi prøve å slutte av i et optimistisk leie. Resultatinntektene vil begynne å tikke oppover fra 2017. Budsjettmodellen vår vil bli revidert, så hvis man synes noen av utslagene av dagens kutt er urimelige og skadelige, vil det bli mulig å hevde synet sitt. Med den faglige styrken jeg vet fins på fakultet, er jeg sikker på at vi kan videreutvikle studietilbud som unge mennesker finner engasjerende og samfunnet finner relevant. Og det kommer stadig nye runder når det gjelder forskningsprosjekter.

God sommer!

 

 

 

Tags:

Skriv et svar

Universitetet i Bergen
Dekan ved Det humanistiske fakultet
E-post: dekan@hf.uib.no