Ny finansieringsmodell – hvordan påvirkes HF?

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

I januar presenterte en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe et forslag til en ny, justert finansieringsmodell for Universitets- og Høyskolesektoren. Fredag før påske la KD fram Stortingsmelding 18  ”Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren”.  Mange har ventet med spenning på denne meldingen, som skisserer et norgeskart for fusjoner og for fremtidig arbeidsfordeling i universitet- og høyskolesektoren. Meldingen inneholder også regjeringens første vurderinger av ekspertutvalgets forslag til nytt finansieringssystem.

Den nye finansieringsmodellen skal behandles i Stortinget i forslag til statsbudsjettet for 2016. Ingenting er vedtatt ennå, men ekspertgruppens rapport og Stortingsmeldingen er likevel tydelige retningsvisere for hvordan regjeringen ønsker å påvirke universitetenes prioriteringer gjennom insentiver og endrete finansieringsmodeller.

Hvordan vil fakultetets økonomi påvirkes av en endret finansieringsmodell?

Stortingsmeldingen varsler at regjeringen vil følge ekspertutvalget råd og videreføre hovedtrekkene i dagens finansieringsmodell med en forholdsvis stor basiskomponent (ca. 70 %) og en resultatbasert del. Enda viktigere for HF og for UiB er det at regjeringen foreslår en rekalibrering, dvs. en modell som innebærer at UiB får akkurat de samme pengene det første året med nytt system som det siste året med det gamle, men med en mulig forskyvning mellom basis og resultat. I stortingsmeldingen varsles det også at den resultatbaserte andelen av rammebevilgningen bør økes over tid.

Det ligger altså an til at UiB fortsatt vil finansieres med rundt 70 % basis og at institusjonene selv får ansvar for den interne fordelingen. Dersom universitetsstyret legger til grunn de samme prinsippene for fordeling av budsjettene til fakultetene i den nye modellen som i dag, kommer HF omtrent likt ut. Men det er ikke gitt – institusjonene står fremdeles fritt til å omfordele internt mellom fakultetene.

Den resultatbaserte delen av økonomien til fakultetet vil derimot endres på flere måter.

Regjeringens viktigste beskjed er at kvalitet skal belønnes og fremmes. Kvalitet er et definisjonsspørsmål, men i stortingsmeldingen gis noen enkle indikatorer på hvordan kvalitet kan måles. Studenter som fullfører bachelor- og mastergraden, internasjonal utveksling av både studenter og faglig ansatte og forskningsmidler fra EU, er noe av det utvalget foreslår skal gi institusjonene mer penger.

Når det gjelder publikasjonsbelønning, foreslår ekspertutvalget at publisering i tidsskrifter og forlag på nivå 2 skal gi større uttelling enn i dag og at  samforfatterskap skal premieres sterkere. Denne justeringen i publikasjonsbelønningen er en konsekvens av at andre fagmiljø opplever dagens opptjening av publikasjonspoeng som urimelig. I naturvitenskapelige og medisinske fag har nær sagt alle publikasjoner flere forfattere. HF er sammen med MatNat det mestpubliserende fakultetet ved UiB og fakultetet vårt vil nok hevde seg godt også i det nye systemet. Det er også mulig at den nye ordningen vil føre til en større andel samforfattede publikasjoner på HF. Vi taper noe på økt vekt  på samforfatterskap, men vinner på økt vekt på nivå 2, så dette går noenlunde opp i opp.

Mens publikasjonsbelønningen fremdeles vil være en ”kakeøkonomi”, dvs. en fast sum nasjonalt som fordeles på alle institusjonene, vil studiepoengsbelønning, doktorgrader og gradsbelønning ha en åpen ramme.

Ekspertpanelet foreslår 10.000 for BA-kandidater og 30.000 for masterkandidater. Dette kan bli en utfordring for HF, som i mange år har slitt med frafall fra studieprogrammene. HF i Bergen ligger på ca. 50 % frafall, ganske likt med mange andre allmenfakulteter på og utenfor UiB. Mange av de frafalne studentene forsvinner svært tidlig i studieløpet, da får vi ikke betalt uansett om det er studiepoeng eller grad som belønnes.  Et lite tap for HF blir det nok likevel, men den andre siden av mynten er at økt fullføring gir oss muligheten til å bedre økonomien vår.  HF er ingen sinke i kandidatproduksjonen med rundt 300 BA-kandidater i året, men mindre frafall vil skape en litt romsligere økonomi.

Også studiepoengsbelønningen foreslås endret. Økt studiepoengsats for masternivå tas bort og man går fra dagens 6 finansieringskategorier til 4 kategorier: klinisk/kunst, lab/utstyr, utdannings- og velferdsfag og teorifag. Det er helt urimelig at disse kostnadskategoriene hovedsakelig følger fakultetsgrenser. De aller fleste HF-fagene havner i laveste kategori. For eksempel er flere av språkfagene undervisningsintensive og derfor kostbare å drifte, mens arkeologi har fellestrekk med laboratoriefagene.

Det såkalte Risa-utvalget fastsatte i sin tid hvordan den nasjonale finansieringsordningen skulle tas ned internt på UiB. Dette må nå gås opp igjen. Universitetsledelsen vil i år sette sammen et eget utvalg, “Risa 2”, som skal fremme forslag om UiBs interne fordelingsnøkkel. Den interne fordelingen skal gjøre det mulig å finansiere UiBs strategiske valg, nye tiltak og byggkostnader.

Mer enn regjeringens nye finansieringsmodell, vil UiBs interne fordelingsmodell være avgjørende for HFs fremtidige handlingsrom. En av flere grunner til at UH-sektoren har en såpass stor basistildeling, er at det er knyttet faste kostnader til undervisningen som ikke nødvendigvis dekkes inn av en stykkpris per student. HF har mange fag som både er viktige og små, så vi har legitime krav å forsvare når basisbevilgningen og resultatinntektene skal fordeles i et kommende Risa 2 utvalg.

 

 

Tags: ,

2 kommentarer til “Ny finansieringsmodell – hvordan påvirkes HF?”

  1. Jill Walker Rettberg Svarer:

    Takk for orientering! Er det lagt føringer som tilsier at finansieringskategoriene skal følge fakultetsgrensene? Slik det er nå har vel digital kultur feks høyere finansieringskategori enn teorifagene pga lav og utstyrsbehov. Jeg antar at det vil fortsette. Enig i at man bør jobbe for å få språkfagene anerkjent som lab-krevende. Samtidig er jo alle HF-fagene også skrivefag, og god skriveopplæring er langt mer kostnadskrevende enn den gamle modellen til teorifagene med store kull, ingen tilbakemeldinger underveis og slutteksamen. Teorifag er i grunnen ikke et særlig nyttig begrep lenger.

  2. Margareth Hagen Svarer:

    De foreslåtte kategoriene skal vedtas av departementet i etterkant. Det er mange grunner til at kategoriene i grove trekk følger fakultetsgrensene, blant annet historisk forståelse av fagene, strategiske, nasjonale satsinger, definisjonsmakt og, også, lettvinthet.

Skriv et svar

Universitetet i Bergen
Dekan ved Det humanistiske fakultet
E-post: dekan@hf.uib.no