Athen, Roma, St. Petersburg, York, Caen, Kiel, Paris…..

Margareth_hagenAv dekan Margareth Hagen

Universitetsledelsen har gitt oss i oppdrag å evaluere utenlandssentrene vi deltar i. Vi skal gi en oversikt over ressursbruk og utnyttelse av sentrene de siste 5 årene. Evalueringen skal også si noe om den faglige aktiviteten ved sentrene, deres lokale nettverk, og om de er formålstjenlig driftet og organisert. Følgende sentre skal evalueres: Det norske institutt i Athen, Det norske institutt i Roma, Det norske studiesenter i York, Det norske universitetssenter i St. Petersburg, Fransk-Norsk studiesenter i Caen, universitetssenteret i Paris og Tysk-norsk studiesenter i Kiel.

Utenlandssentrene er ulike. Noen er rene studiesentre, andre fokuserer på forskning, men flere virker inn både mot forskning og undervisning. Sentrene fungerer som nasjonale møteplasser for fagfolk, de har forskningsbibliotek, de inngår i internasjonale nettverk av utenlandsinstitutt og flere har undervisningssamarbeid med de lokale universitetene. Sentrene har også ulik finansiering. Enkelte bekostes direkte av departementene, men de fleste driftes som et spleiselag mellom flere norske universiteter. Noen finansieres av HFs budsjett, mens andre driftes av UiB sentralt.

Jeg får ofte spørsmål om arbeidet med denne evalueringen. UiO har gjennomført en evaluering og konkludert med at de trekker seg fra studiesenteret i Caen og at UiOs fremtidige deltakelse og bidrag til Athen-instituttet vil avhenge av en betydelig økning i aktiviteten knyttet til arkeologiske utgravninger og forskningsresultater. Universitetet i Tromsø har nettopp vedtatt at de trekker seg fra Athen-instituttet. NTNU starter sitt evalueringsarbeid vårsemesteret 2015. Når en institusjon trekker seg, blir det dyrere for de som er igjen. Derfor er det bra at det er en god dialog og åpenhet mellom alle universitetene om fremtiden til sentrene.

Vi på HF tenker gjerne på disse sentrene som våre, men de blir også brukt av miljøer ved andre fakulteter. Og mange føler sterkt for utenlandssentrene. Slik er det også i Sverige. Når den svenske regjeringen for noen uker siden forsøkte å fase ut finansieringen av de svenske Middelhavsinstituttene, førte det til underskriftskampanjer, massive protester fra universitetsmiljøer og sterk kritikk i dagspressen. Det resulterte i full retrett. 17 november meddelte Hellmark Knutsson, Sveriges minister for høyere utdanning og forskning, følgende: “Statens finansiering av de svenska Medelhavsinstituten kommer att fortsätta och de neddragningar som signalerats inför 2016 och 2017 är inte längre aktuella.”

Det er interessant å få innblikk i utenlandssentrenes drift og historie. Flere ble etablert før Erasmus-ordningen, før internett og på en tid da internasjonalisering betydde noe annet enn det gjør i dag. Like viktig som å se på aktiviteten de siste årene, er det å tenke framover. Studentene reiser og studerer over hele verden. Forskerne har internasjonale nettverk, forskningsopphold og samarbeid. Et tungtveiende spørsmål blir derfor: Hva er det disse sentrene har i tillegg til dette? Hva er deres merverdi?

Tags:

Skriv et svar

Universitetet i Bergen
Dekan ved Det humanistiske fakultet
E-post: dekan@hf.uib.no