Studiekvalitet, halvfulle glass og andalusiske hunder

Klaus_HAv visedekan for utdanning og internasjonalisering Claus Huitfeldt

Smak p√• dette: S√łkningen til studiene ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen er fallende, studentenes gjennomf√łringstid ligger over gjennomsnittet, frafallet er stort og √łkende, kravene for √• best√• eksamen synker, og humaniora-studentene er blant de som har vanskeligst for √• finne relevant arbeid etter endt utdanning.

Lyder det kjent? Ikke rart, for slikt leser vi jo n√¶rmest hver dag. P√•standene dokumenteres gjerne ved henvisning til studentunders√łkelser, kandidatunders√łkelser eller NSDs Database for statistikk om h√łgre utdanning. Ved henvisning til de samme kildene kan man¬† imidlertid¬† ogs√• dokumentere f√łlgende p√•stander:

S√łkningen til studiene ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen er h√łyere enn opptaksrammene, studentenes gjennomf√łringstid og frafallet er omtrent som ved andre humanistiske fakultet, strykprosenten er historisk lav, de aller fleste humaniora-studenter finner relevant arbeid kort tid etter endt utdanning, og arbeidsledigheten er lavere enn i snittet av befolkningen.

Dessverre er det oftest den f√łrste beskrivelsen vi f√•r oss som formidlet. Det negative bildet som dermed skapes kan sikkert f√• mang en student til √• lure p√• om Det humanistiske fakultet er rette sted √• v√¶re, og det er demotiverende for de av oss som arbeider med undervisning og studieadministrasjon. Dermed kan det negative bildet lett bli selvbekreftende.

Statistikk er et nyttig redskap som kan hjelpe oss til å vurdere om vi er på rett vei, men å benytte den til daglig selvpisking er neppe særlig oppbyggelig. Uansett hvor vi befinner oss på den eller de målbare variable som til enhver tid er mest i vinden, må vi ta utgangspunkt i situasjonen her og nå.

Da kan vi begynne med √• konstatere at vi ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen har mer enn 3000 stort sett kreative, dyktige, entusiastiske og hardt arbeidende studenter, og over 500 ansatte som gj√łr sitt ytterste for sikre dem alle en best mulig akademisk utdanning gjennom allsidige forskningsbaserte undervisningsformer.

Dernest kan vi sl√• fast at mangt kan og b√łr bli bedre. Det mangler ikke p√• forslag til tiltak n√•r det gjelder rekruttering, frafall, stryk, gjennomf√łringstid, yrkesrelevans osv. I fleng kan nevnes satsning p√• universitetspedagogikk; bedre informasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring; mer systematisk evaluering; digitale l√¶remidler, undervisnings- og vurderingsformer; bruk av sosiale medier; samarbeid med videreg√•ende skoler; forskningsaktiv undervisning; praksisemner; satsning p√• alumnus-organiseringen; mentor-ordninger; arbeidslivspanel; plass til fagstudier i f√łrste semester; faglige og sosiale m√łteplasser for studenter og vitenskapelig ansatte; osv. Vi kan ikke gj√łre alt p√• en gang, og vi b√łr ikke sette i gang store, resursskrevende tiltak uten solid basis i kunnskap om virkningene.

Vi underviser i et stort antall emner fordelt p√• to dusin bachelorprogrammer og nesten like mange masterprogrammer. Jeg tror vi finner de mest solide kildene til kunnskap b√•de om problemer og muligheter til forbedring hos de som er direkte involvert i undervisningen, det vil si studentene, l√¶rerne og de som administrerer undervisningen. Derfor vil jeg de n√¶rmeste m√•nedene invitere meg selv til √• snakke med representanter for de enkelte programmene om hvilke konkrete tiltak som kan gj√łre studietilbudene v√•re (enda!) bedre.

 

Tags: ,

Skriv et svar

Universitetet i Bergen
Dekan ved Det humanistiske fakultet
E-post: dekan@hf.uib.no